Saken er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter - Les mer
Matprodukter med mye D-Vitamin.

D-vitamin: Å berike eller ikke berike

I Norge får mange barn og voksne i seg for lite D-vitamin. – Beriking av matvarer, kan være et godt virkemiddel for å øke D-vitamininntaket i befolkningen, sier professor.

9.5 2016 04:00

I 2014 økte Helsedirektoratet anbefalingene for inntak av D-vitamin i tråd med de nye nordiske næringsstoffanbefalingene. Anbefalingene ble økt fordi det ser ut til at vi trenger mer D-vitamin enn tidligere antatt.

D-vitamin er blant annet viktig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg mineraler som kalsium og fosfor, slik at skjelettet og musklene skal fungere optimalt og for å forebygge benskjørhet.

Magritt Brustad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø, forteller at Nasjonalt råd for ernæring nå har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å finne ut om det er behov for tiltak, som beriking av mat, for å bedre D-vitaminstatusen i befolkningen.

– Berikning av smør og margarin var et viktig virkemiddel for å redusere engelsk syke som et folkehelseproblem i Norge på 1950-tallet, sier Brustad, som selv er medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

De store kostholdsundersøkelsene blant norske barn og voksne, Norkost og Ungkost, viser at både barn og voksne får i seg for lite D-vitamin. Menn får i gjennomsnitt 75 prosent av anbefalingene, mens kvinner får i seg 61 prosent. Spesielt innvandrere får for lite, fordi de har mørkere hud og dermed lavere evne til å danne D-vitamin i huden.

Få gode kilder til D-vitamin

Huden vår danner D-vitamin når den er i sollys, men i Norge er sommersesongen kort og ikke alltid like solrik. Det er få naturlig gode kilder til D-vitamin. Fete fiskesorter, torskerogn og tran, samt egg, er de beste kildene blant vanlige matvarer, men de færreste spiser nok til at vi får dekket behovet.

Allerede i 2006 anbefalte derfor Nasjonalt råd for ernæring at margarin, smør og matoljer skulle tilsettes mer D-vitamin og at all melk skulle berikes. Mesteparten av melken vi drikker i dag er likevel ikke beriket.

Bare ekstra lett melk og noen andre varianter er beriket med D-vitamin. I tillegg er mengdene som er tilsatt små, slik at vi må drikke opptil 2,5 liter daglig for at dagsbehovet skal dekkes.

Utvalget av andre matvarer som er beriket med D-vitamin er begrenset til enkelte typer ost, yoghurt, smør og margarin, i tillegg til noen plantedrikker og brød.

– Beriking av vanlige matvarer som mange spiser, kan være et godt virkemiddel for å øke D-vitamininntaket i befolkningen, forteller Brustad.

Matvare

Vitamin D (µg /100 g)

Mengde som tilsvarer 10 µg (dagsbehovet)

Tran

216

1 ts

Torskerogn (hermetisk)

18

56 g

Sild

11,5

87 g

Laks, oppdrett, rå

10

100 g

Laks, røkt

7,5

100 g

Makrellfilet i tomat, 50% fisk

2,4

417 g

Torsk, oppdrett

0,7

1,4 kg

Egg, kokt

4

250 g

Smør

10

100 g

Margarin

10

100 g

Ekstra lett melk (Tine og Q-Meieriene)

0,4

2,5 l

Styrk, Biola (Tine)

0,8

1,25 l

Noen plantedrikker

0,75-1,5

0,67-1,33 l

Gulost med vitamin D (Synnøve Finden)

3,7

270 g

Tall er hentet fra www.matvaretabellen.no, www.tine.no, www.q-meieriene.no, www.synnovefinden.no, www.alpro.com/no og www.oatly.com.

Ulike synspunkter på beriking i de nordiske landene

I Norge ble vitamin D-beriket ekstra lett melk lansert i 2000, og det har vært stor vekst i forbruket. I 2015 drakk hver nordmann i gjennomsnitt nesten 20 liter ekstra lett melk, og den er dermed den nest mest populære melketypen etter lettmelk.

I Sverige er all melk med et fettinnhold på 1,5 prosent (tilsvarende lettmelk) eller lavere tilsatt D-vitamin. Et nytt lovforslag er også under utarbeidelse for å påby at all svensk melk og syrnede meieriprodukter med opptil 3 prosent fett, berikes. I tillegg ønsker svenskene å øke mengden D-vitamin som tilsettes.

I Danmark ble melk beriket med D-vitamin lansert i 2011, men denne ble trukket etter bare tre år på markedet grunnet manglende salg.

Motsetningene mellom holdningene til vitamin D-beriking av melk i Sverige og Danmark illustrerer hvilket dilemma produsentene i Norge har. Det blit nå opp til matvareindustrien å være aktivt ute med nye produktlanseringer.

– Befolkningsbaserte studier har vist at bedret vitamin D-status i befolkningen kan ha en beskyttende effekt på beinhelse, totaldødelighet og risiko for fall, avslutter Brustad.

Kilder:

Nordic Council of Ministers (2014) Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. 5th ed. Copenhagen, Denmark

Holm Totland T, Kjerpeseth Melnæs B, Lundberg-Hallén N et al. (2012) Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo: Helsedirektoratet

Øverby NC, Frost Andersen L (2002) UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring.

Pollestad ML, Øverby NC, Frost Andersen L (2002) Kosthold blant 4-åringer. Landsomfattende kostholdsundersøkelse UNGKOST-2000. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonalt råd for ernæring. (2006). Tiltak for å sikre en god vitamin D-status I befolkningen. (Veileder IS-1408/2006). Oslo: Norge

Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA et al. (2011) Evaluation, Treatment, and Prevention of Vitamin D Deficiency: an Endocrine Society Clinical Practice Guideline. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 96, 1911-1930.

Forbruk av melk per capita - Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

Chung M, Balk EM, Brendel M et al. Vitamin D and calcium: a systematic review of health outcomes. 2009

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Beriking av mat

Beriking vil si å tilsette et vitamin, mineral eller annet stoff til en matvare i tillegg til de næringsstoffene som finnes naturlig tilstede. Stoffene som tilsettes skal bidra til å gi en ønsket effekt i kroppen og inkluderer vitaminer, mineraler, melkesyrebakterier, koffein, antioksidanter, fettsyrer og fiber.

Mattilsynet bestemmer hvilke stoffer og hvor mye av hvert stoff som kan tilsettes til hver matvare.

Det er bestemt at all melk kan tilsettes 0,4 mikrogram D-vitamin per 100 gram, og at smør, margarin og matoljer kan tilsettes 10 mikrogram per 100 gram.

Et for høyt inntak av D-vitamin kan ha negative effekt på helsen og Mattilsynet har derfor bestemt en øvre toleransegrense for D-vitamin, slik at produsentene kan søke om å få tilsette opptil 2 mikrogram per 100 kilokalorier til en matvare.

(Kilde: Mattilsynet)