Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Bisfenol A finnes i matbokser, leker, vannkokere og ulike former for emballasje.

Sier bisfenol A, men ikke B

EUs mattrygghetsorgan satte nylig ned grenseverdien for det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A. Dette åpner for bruk av andre typer bisfenoler – som forskerne foreløpig vet mye mindre om.

9.3 2015 05:00

Bisfenol A (BPA) er et industriframstilt kjemisk stoff som blant annet finnes i matbokser, leker, vannkokere og ulike former for emballasje. Stoffet kan vandre fra beholderen og over i innholdet – for eksempel mat, drikke eller hudkrem – og derfra videre til miljø, dyr og mennesker.

EUs mattrygghetsorgan EFSA gikk i januar ut med en ny risikovurdering, der tolererbart daglig inntak av bisfenol A ble satt ned fra 50 til 4 mikrogram per kilo kroppsvekt. 

Prøver hentet fra reker, fisk og vann viser at det å innskrenke bruken av det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A åpner for bruk av andre typer bisfenoler.

Mange typer bisfenoler


Martin Schlabach peker på at EFSA er blitt langt mer kritiske til bruken av bisfenol A.

– At EFSA nå setter ned grenseverdien for bisfenol A så mye, forteller oss også at de er blitt langt mer kritiske til bruken av stoffet, sier seniorforsker Martin Schlabach ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

– Det vi nå venter på, er å se hva som vil skje med retningslinjene for de andre bisfenoltypene som finnes.

Schlabach og hans kollega, seniorforsker Pawel Rostkowski, analyserte i 2013 en rekke ulike prøver fra kyst- og ferskvannsmiljøer. Der lette de etter både bisfenol A og slektningene bisfenol AF, B, F, S, og BP.

Enkle løsninger

I prøvene, som ble hentet fra blant annet slam og avløpsvann fra vannrenseanlegg, sigevann fra avfallsdeponier, sedimenter fra Oslofjorden og Mjøsa, reker fra Oslofjorden og abbor fra Mjøsa, fant forskerne et vidt spekter av bisfenoler.

Bisfenol A forekom i flest prøver og i størst mengde, men bisfenol F var også tilstede i forholdsvis høye nivåer flere steder. Årsaken til dette er enkel:

– Når myndighetene strammer inn på bruken av bisfenol A, begynner industrien å lete etter enkle måter å erstatte det på, forklarer Schlabach.

 – Vi ser at bisfenol S allerede er i ferd med å ta over for bisfenol A i produksjon av termisk papir i kvitteringsruller. Videre kan bisfenol F og bisfenol B muligens erstatte bisfenol A i ting laget av epoksyharpiks og polykarbonat – for eksempel epoksylakk og plastbestikk.

De ulike bisfenoltypene har strukturelle likheter, de oppfører seg på omtrent samme måte.

– Det betyr at produsentene slipper å bruke masse penger på å bytte ut produksjonsutstyret sitt når én bisfenoltype blir regulert. Dessverre betyr det også at de muligens viderefører de samme negative helseeffektene, sier Schlabach.

Har du sagt A, må du også si…


– Foreløpige undersøkelser viser at bisfenol F og bisfenol S kan virke hormonforstyrrende, forteller Pawel Rostkowski.

EFSAs rapport konkluderer med at bisfenol A ikke er til skade for mennesker dersom det daglige inntaket holder seg under den anbefalte grensen på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt.

– Vi vet at bisfenol A virker hormonforstyrrende, forklarer Rostkowski.

– Det vil si at stoffet kan påvirke hormonbalansen i mennesker og dyr, og skade utvikling og vekst. Det vi dessverre ikke vet nok om, er hvordan de andre bisfenolene påvirker mennesker og miljø, men foreløpige undersøkelser viser at bisfenol F og bisfenol S kan ha tilsvarende effekter. 

De to forskerne har heller ikke noe godt svar på hvordan effekten blir når du «legger sammen» to eller flere ulike typer bisfenoler.

Det de frykter, er at man ikke bare får en såkalt additiv effekt, at stoffenes effekt dobler seg, men at bisfenoler kan fungere synergistisk. Det vil si at stoffene sammen gir en sterkere negativ effekt enn de hadde gjort hver for seg – at to pluss to kan bli fem.

Bisfenoler til hverdags

Per i dag finnes det bare retningslinjer for bruk av bisfenol A i ulike husholdnings- og industriprodukter. De andre bisfenoltypene er ennå ikke fullstendig kartlagt og regulert. I følge dagens regelverk betyr dette at produsenter kan erstatte bisfenol A med andre bisfenoler i sine varer, merke dem som «BPA-frie», og selge produktene fram til eventuelle andre bisfenoler blir erklært uegnede eller farlige.

– Vi har per i dag ikke tilstrekkelige økotoksikologiske data for alle bisfenolene som nå er i bruk, og det betyr at vi heller ikke kjenner de potensielle risikoene, forklarer Rostkowski.

– Det er derfor ønskelig at det finansieres en forskningsaktivitet der alle bisfenoltypene vurderes i forhold til både menneskelig helse og miljø.

Inntil videre må vi altså gå ut fra at bisfenol A «med venner» er en del av vår hverdag, men hva kan forskerne anbefale for dem som ønsker å begrense det daglige inntaket?

– Tenk enkelt: Bruk metall og glass der du kan, sier Schlabach.

Referanse:

Kevin Thomas & Martin Schlabach: Screening program 2013 – New bisphenols, organic peroxides, fluorinated siloxanes, organic UV filters and selected PBT substances (pdf), rapport M-176, Miljødirektoratet 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse