Kan litt blod gi svar på hvilken mat enkeltmennesker med IBS ikke tåler?

Kan en blodprøve vise hva slags mat de med irritabel tarm tåler?

En ny studie antyder at pasienter med irritabel tarm ble bedre etter å ha tilpasset dietten etter resultatene fra en blodprøve for matintoleranse. Ikke spesielt imponerende, mener norsk professor. 

2.10 2017 05:00

Matintoleranse er et hett tema for tiden. Særlig i forbindelse med irritabel tarm (IBS) – en tarmlidelse som rammer rundt ti prosent av befolkningen.

Mange med IBS opplever nemlig at de blir verre av ulike typer mat. Det finnes også forskning som støtter dette.

Men hvilke matvarer er det snakk om? På markedet der ute finnes mange som hevder å ha svar. For eksempel tilbys det ulike blodtester som skal gi utslag for matvarer man ikke tåler. Noen mener slike tester har hjulpet dem.

På den annen side har både VG og NRKs Folkeopplysningen demonstrert hvordan ulike tester viser at helt friske mennesker tilsynelatende er intolerante overfor mat de spiser hver dag.

Nå har imidlertid Ather Ali og kollegaer ved Yale University gjort en blindtest av en type blodprøve som måler hvordan hvite blodceller reagerer på ulike stoffer fra mat.

Den viser gode resultater, konkluderer forskerne.

Professor Per Farup ved NTNU forsker nettopp på irritabel tarm. Han er ikke særlig overbevist om at denne testen vil være til videre hjelp. Effekten for pasienten er i praksis minimal, mener han.

Blindtest

I utgangspunktet var studien godt egnet til å finne reelle effekter av blodundersøkelsen.

58 pasienter med dokumentert IBS tok den spesielle blodprøven. Så ble de delt i to grupper, som begge fikk en individuelt utformet liste over hvilke matvarer de kunne spise og hvilke de burde unngå i de neste fire ukene.

Den ene gruppe fikk beskjed om å unngå matvarene som testen viste at de ikke tålte. Den andre gruppa, derimot, fikk en tilsvarende komplisert liste som fortalte at de kunne spise matvarene blodundersøkelsen egentlig hadde sagt de ikke tålte, mens de måtte unngå noen varer som de i ifølge testen tålte.

Verken pasientene eller forskerne visste hvem som fulgte den «riktige» lista og hvem som fikk den gale.

Og spørsmålet var så klart: Ville det være noen forskjell mellom gruppene?

Bedre etter blodprøve

Forskerne konkluderer med at det var en forskjell.  

I likhet med mange andre undersøkelser av IBS-pasienter, viste det seg at begge gruppene opplevde en bedring. Det er godt kjent at placeboeffekten ofte er stor for disse pasientene.

Men gruppa som fulgte de reelle resultatene fra blodprøven hadde færre plager fra magen enn den andre gruppa. Da forskerne gjorde en måling etter åtte uker, hadde virkningen holdt seg.

Disse resultatene antyder at en slik test av hvite blodlegemer kan brukes til å lage en individuell diettplan som kan redusere symptomene hos folk med IBS, konkluderer forskerne i BMJ Open Gastroenterology.

De skriver også at dette kan være et enklere alternativ til lav-FODMAP-dietten, som ser ut til å hjelpe mange med irritabel tarm.

FODMAP er en samlebetegnelse på en visse fermenterbare karbohydrater som finnes i mange ulike matvarer. Forskning har vist at mange med IBS ser ut til å reagere på disse stoffene.

Liten effekt


Professor Per Farup ved NTNU. (Foto: Privat)

Farup ved NTNU er derimot slett ikke overbevist om at en blodprøve av denne typen vil være til særlig hjelp.

– Resultatene er ikke imponerende for en kliniker, skriver han i en e-post til forskning.no.

For selv om det var registrerbare forskjeller mellom de to gruppene i studien, var effekten svært liten. Pasienten selv vil altså knapt merke noen forskjell.

Farup lurer også på om den lille effekten kan skyldes at deltagerne kuttet ut noen matvarer med mye FODMAP, selv om forskerne bak studien mener de har utelukket at dette er grunnen.

NTNU-professoren mener i tillegg at det er flere spørsmål om pasientene som burde vært besvart.

Opplevde alle deltagerne matvareintoleranse? Var det i så fall samsvar mellom matintoleransen og testene? Skulle pasienter med opplevd intoleranse for et matslag fortsette med denne maten hvis testen var negativ?

– Jeg tror det er langt frem før man kan ta en blodprøve og gi råd om diett som skal hjelpe alle pasienter med IBS uavhengig av om de har matintoleranse eller ikke, skriver Farup.

Han mener resultatene fra studien antyder at mekanismer i immunforsvaret er involvert i irritabel tarmsyndrom, i hvert fall hos noen av pasientene. Men det er heller ikke noe nytt. 

Kommersielle interesser

Dermed er det trolig fortsatt liten grunn for mennesker med mageplager til å løpe og kjøpe dyre matintoleransetester.

Det kan også være greit å huske at mange aktører har økonomiske interesser på dette feltet.

Den nye studien er finansiert av en av dem – Cell Science Systems, Corp – et selskap som nettopp tilbyr testing av reaksjoner i hvite blodceller, til mange tusen kroner testen.

Dette betyr ikke at forskningen i seg selv er dårlig – den er utført av uavhengige universitetsforskere som oppgir at selskapet ikke har hatt noen innflytelse på studien.

Men når selskapene bruker forskningsresultatene i sin markedsføring, kan resultatene ofte virke mer imponerende enn de er.

nettsidene til Cell Science Systems står det for eksempel at medisinske studier som har brukt den spesielle testen har dokumentert merkbar bedring i mange symptomer.

De er bare ikke så nøye med å nevne hvor minimal denne bedringen kan være.

 

Referanse:

Ather Ali m. fl., Efficacy of individualised diets in patients with irritable bowel syndrome: a randomised controlled trial, BMJ Open Gastroenterology, September 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse