I går kom Helsedirektoratet med de nye nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring, 15 år etter siste versjon fra 2001.

Det har vært knyttet en del interesse til spesielt ett punkt i anbefalingene:

Hvor lenge bør barnets kost bare bestå av morsmelk?

I retningslinjene fra 2001 står det helt klart at spedbarn bør fullammes i de første seks levemånedene.

Men i de senere åra har det vært mye faglig debatt rundt denne grensa. Noen mener den bør settes ned til fire måneder.

Norsk forskning har for eksempel antydet at babyer som fullammes så lenge som seks måneder kan få vitaminmangel.

Enkelte forskere har også stilt spørsmål om en sen matstart kan gi større risiko for allergi og intoleranse.

Gårsdagens publikasjon viser imidlertid at anbefalingene i stor grad består, selv om det er lite faglig grunnlag for å si at verken fire eller seks måneder er best.

Beholder en mykere versjon

Rådene fra 2001 er blitt litt mykere i kantene.

– Det er lagt vekt på at det dreier seg om to personer, og det er viktig hvordan mor opplever situasjonen, sier Anne Bærug ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, et av medlemmene i arbeidsgruppa bak anbefalingene.

Likevel er hovedbudskapet fra 2001 videreført:

«Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seksmånedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det.»

– Helsedirektoratet har siden 2001 anbefalt at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første seks månedene. Gjennomgangen av oppdatert forskning på området har vist at det ikke er noen grunn til å endre denne anbefalingen, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Men i retningslinjene går det fram at det har vært uenighet innad i arbeidsgruppen.

Uenighet i arbeidsgruppa

I forordet står det:

«Arbeidsgruppen lyktes […] ikke i å komme til enighet i spørsmålet om hvorvidt det beste for barnet er fullamming til seksmånedersalder, eller om det er like bra å introdusere fast føde mellom fire og seksmåneders alder.»

I det faglige grunnlaget som oppgis for rådene, er det få klare argumenter for at det ene tidspunktet er bedre enn det andre.

Arbeidsgruppa har gått igjennom det som finnes av forskning på ulikheter mellom barn som ble fullammet til fire eller seks måneder.

De fant ingen dokumentasjon for at det var noen forskjell, verken når det gjelder dødsrisiko, kognitiv funksjon, adferd, søvn, vekst eller risiko for overvekt eller allergi og intoleranse.

En viss beskyttelse mot magesjau

Det eneste forskjellen er at fullamming kan se ut til å gi en viss beskyttelse mot mage-tarm-infeksjon.

En undersøkelse fra 1990-tallet viste at 7,4 prosent av barna som ble fullammet til tre måneder opplevde magesjuke. Hos barna som ble fullammet til seks måneder var tallet 5 prosent. Det var imidlertid ingen forskjell i risiko for sykehusinnleggelser på grunn av mageinfeksjoner.

Ekspertene er heller ikke enige om hvor relevant denne undersøkelsen er.

– Dette er en stor, grundig studie og resultatene er overførbare til norske forhold, sier Bærug til forskning.no.

Erling Tjora fra Haukeland Universitetssykehus var også med i arbeidsgruppa. Han stiller seg mer tvilende til studiens betydning.

– Den er basert på data samlet i Hviterussland noen få år etter Sovjetunionens fall. Man kan spørre om disse resultatene er relevante for Norge i 2016.

Det er uansett snakk om svært beskjedne effekter.

Minimal forskjell

Alt i alt er forskjellen på å fullamme til fire eller seks måneder minimal, ifølge forskningen som foreligger i dag.

Det er lite som taler for at det er negative effekter ved å gi fast føde fra fire måneder. På den annen side er det heller ikke noe som tyder på at det er best å starte med annen mat før babyen er seks måneder.

Disse konklusjonene kan så klart endre seg dersom det kommer nye forskningsresultater.