Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer

Hvorfor selges identiske produkter til ulike priser?

– Halvparten av forskjellene kan forklares av hvilken butikk du handler i, sier Øyvind Nilsen Aas.

11.2 2016 10:26

VG har siden år 2000 sammenlignet priser på et utvalg dagligvarer kjøpt i ulike dagligvarekjeder. Resultatene presenteres som VGs matbørs. I januar 2016 bestod denne matkurven av 65 ulike varer, 45 av dem var helt identiske. 

De største prisforskjellene finner VG typisk på kjøtt, for eksempel entrecôte, og grønnsaker, varer som kan ha ulik kvalitet.

Øyvind Nilsen Aas har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gått atskillig grundigere til verks for å studere prisforskjeller i detaljhandelen. 

Den store norske prisjakten

Sammen med Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI og Fredrik Wulfsberg ved Handelshøyskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har han studert prisene for intet mindre enn 766 ulike konsumvarer i detaljhandelen i Norge. 

Prisene er samlet inn av Statistisk sentralbyrå fra nærmere 4300 butikker over en periode på fem år – fra januar 2000 til desember 2004. 

Der VG nøyer seg med å sammenligne prisene krone for krone for å se hvor mye du kan spare, tar Aas også hensyn til prisnivået på den enkelte vare. 

En krone fra eller til for en liter melk til rundt 17 kroner er ikke det samme som en krone fra eller til nå vi skal handle inn en kilo med entrecôte eller en mobiltelefon. 

Studien viser at handelen opererer med ulike priser for helt identiske varer, som for eksempel 1,5 liter Coca-Cola eller Milo ullvask. For noen varer er variasjonene i pris relativt beskjedne, mens det for andre varer, for eksempel Coca-Cola, handler om til dels store forskjeller i pris. 

Spiller butikktypen noen rolle?

Vi kan velge å handle i forskjellige typer butikker. Handleopplevelsen er ikke den samme i lavpriskjeden Kiwi som den er i 7-Eleven, Meny eller en bensinstasjon, selv om du altså skal kjøpe en 1,5 liters flaske med Coca-Cola. 

Butikkene har ulikt sortiment, ulik bemanning og ulike åpningstider. Dette er forskjeller i kostnadsstruktur som vi gjerne regner med vil gjenspeile seg på prislappen. 

Ønsker du å få tilgang til ferskskåret entrecôte av prima kvalitet i stedet for en vakuumpakket versjon av kjøttstykket, må du være innstilt på å betale litt ekstra for de andre varene du plukker med deg i handlekurven. 

Går du først du inn på Meny for å kjøpe et nyskåret kjøttstykke, er det de færreste som tar seg bryet med også å gå på Kiwi eller Coop Extra for å sikre seg den laveste prisen på melk.

Halvparten skyldes butikken

Aas, Moen og Wulfsberg har utviklet en egen statistisk modell for å finne ut hvor mye av prisforskjellene i detaljhandelen som skyldes ulikhetene mellom butikkene.

Omtrent halvparten av prisforskjellene, 49 prosent for å være helt nøyaktig, kan forklares nettopp av at butikkene er forskjellige. 

– Fortsatt gjenstår det en halvpart av prisforskjellene som vi ikke kan forklare, sier Aas. 

Kan myndighetene gjøre noe?

Kan resten av prisforskjellene forklares med at vi forbrukere ikke orker å gå fra butikk til butikk for å finne frem til de laveste prisene på varene vi skal kjøpe? 

I så fall kan det være en tanke å etablere en matportal på nettet slik blant annet Forbrukerrådet har tatt til orde for. Det vil gjøre det enklere for kundene å skaffe seg informasjon om priser.

Ifølge Aas er det ikke opplagt at en slik matportal bare er til gunst for dagligvarekundene.

– Mer åpenhet om priser kan føre til lavere gjennomsnittspris. Men det kan også gjøre det lettere for produsentene å opprettholde et høyt prisnivå, advarer forskeren. 

En matportal vil gjøre det enklere for de ulike butikkjedene å få innsyn i konkurrentens priser. Det er ikke nødvendigvis bra for konkurransen i markedet.

Referanse: 

Øyvind Nilsen Aas: Essays in Industrial Organization and Search Theory. Doktoravhandling, Handelshøyskolen BI, 2016. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord