Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Drikker mindre saft og brus

Norske ungdommer har vært i verdenstoppen på brusdrikking. De siste årene har det imidlertid vært en drastisk nedgang i forbruket av sukkerholdig drikke, og spesielt saft.
9.1 2012 05:00


Ungdom drikker mindre sukkerholdig brus, men mer lettbrus. (Foto: Shutterstock)

I 2000 drakk gutter i åttende klasse omtrent en halv liter brus eller saft med sukker hver dag, ifølge den norske studien Ungkost.

Den viste også at 30 prosent av sukkerinntaket blant ungdom kom fra brus, og Helsedirektoratet beskrev brusinntaket som urovekkende høyt.  

En annen studie gjennomført av Verdens helseorganisasjon viste at hver fjerde 15-åring i Norge drakk brus hver dag, noe som var mye mer enn jevnaldrende i nabolandene våre.

Nå tyder en ny studie på at inntaket av sukkerholdig brus og saft har gått drastisk ned mellom 2001 og 2008. Deltagerne i studien er sjette- og sjuendeklassinger i tilfeldig utvalgte skoler i Hedmark og Telemark som har svart på spørreskjema om drikkevanene sine.

Nedgang for første gang

– Det har vært en drastisk nedgang, spesielt når det gjelder saft. Det er også første gang siden man begynte å produsere brus at det har vært en nedgang i brusdrikking, sier Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder.

Han leder et forskningsprosjekt som blant annet har sett på ungdoms inntak av frukt og grønt og ulike leskedrikker.

I undersøkelsen ble ungdommene spurt om hvor mange ganger i uka de drikker leskedrikker, men ikke i hvilke mengder. Resultatene viser at inntaket av saft har gått ned fra 4,8 til 2,5 ganger i uka og brus fra 2,7 til 1,6.

– Vi vet ikke helt hva som er årsaken til denne nedgangen. Én av forklaringene er sannsynligvis oppmerksomheten som ble rettet mot problemet etter Ungkost-undersøkelsen i 2000.

– Helsemyndighetene satte da i gang flere tiltak for å forbedre kostholdet blant ungdom, sier Bere.

Skeptisk til mer lettbrus

Inntaket av lettbrus har derimot økt i den samme perioden, fra 1,2 til 1,6 ganger i uka.

En rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet fra 2007 viser at det å erstatte sukkerholdig drikke med vann og/eller varianter med søtstoff vil redusere sukkerinntaket betydelig, spesielt blant barn og unge.

På sikt vil det kunne ha stor helseeffekt, særlig for å redusere risikoen for overvekt.

Bere er imidlertid ikke begeistret for denne utviklingen. Han er skeptisk til de kunstige tilsettingsstoffenes helseeffekter, og viser til at Helsedirektoratet også understreker at vann er den beste tørstedrikken.

Rapporten understreker også at høykonsumenter risikerer å overskride den anbefalte mengden av konserveringsmiddelet benzosyre, dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med søtstoff.

Barn under tre år blir også frarådet å få drikke med søtstoffer.

Stabile sosiale forskjeller


Elling Bere. (Foto: UiA)

Studier av barns inntak av frukt og grønt som Bere og kollegene har gjennomført, viser at forskjellene har økt i perioden 2001–2008 med utgangspunkt i om foreldrene har høyere utdanning eller ikke.

Barn av foreldre med høyere utdanning, spiser stadig mer frukt og grønt, mens barn med foreldre uten høyere utdanning, spiser mindre frukt og grønt.

En slik negativ trend ser ikke forskerne når det gjelder inntak av sukkerholdig drikke i samme periode.

Det er fortsatt forskjeller mellom gruppene. Gutter og barn som har foreldre uten høyere utdanning drikker mest sukkerholdige drikker. Men forskjellene holder seg stabile.

– Alle grupper har relativt sett redusert inntaket like mye. Det er positivt at både de med lav sosial status, og gutter, som er utsatte grupper, også har redusert inntaket sitt av sukret drikke, sier Bere.

Referanse:

Stea, Øverby, Kleppa & Bere: Changes in beverage consumption in Norwegian children from 2001 to 2008, Public Health Nutrition, Published online: 11 August 2011, doi: 10.1017/S1368980011001959.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse