Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Bekymra for humlene

Kløverenger er ikke bare flotte å se på, de er også livsviktige for landbruket. Mangel på humler og bier fører til krise for kløveravlingene.
23.6 2012 05:00


Humle i rødkløver.

Forsker Lars Tørres Havstad ved Bioforsk Øst Landvik, er bekymra for humlene. Spesielt de med lange tunger, for de er med på å skaffe oss kløverfrø, som vi er avhengige av for å få fôr til dyra som blant anna skaffer oss melk og kjøtt.

Havstad er ekspert på dyrkingsteknikk ved frøproduksjon av gras og kløver.

- Kløverplanter er spesielt viktige for de som vil drive økologisk, forteller Havstad.

- Kløver fikserer nitrogen fra lufta og er selve motoren i økologisk landbruk, men også svært viktig for konvensjonell grovfôrbasert produksjon.

Forskeren har leda et prosjekt som så på hvordan en kan sikre forsyninga av norske økologiske gras- og kløverfrø. Manglende pollinering er et stort problem i kløverfrøproduksjonen, og dermed også for den norske matproduksjonen.

-  Å forstå sammenhengene og jobbe videre med å øke bestandene av pollinerende insekt i Norge er derfor svært viktig, sier Havstad.

Livsviktig pollinering

- Alle kløverplantene er sjølsterile og helt avhengig av insektpollinering, akkurat som de fleste sorter av eple, pære, plomme og mange andre frukt- og bærslag. Uten pollinering, ingen frø eller frukt.

- De siste 10-15 årene har kløveravlingene blitt blitt stadig redusert, og i i fjor var det helt krise, sier Havstad.

- På grunn av et tilnærma nullår for rødkløverfrøproduksjon i 2011 er det mangel på norske rødkløverfrø i 2012, sier Havstad.

De minkede avlingene kan ha sammenheng med at bestandet av pollinerende insekt både i Norge og ellers i verden har blitt færre. Mangel på humler, bier og andre pollinatorer skyldes forandringer i kulturlandskapet, som blant annet økt intensivering av jordbruksdrifta.

- Årsakene er sammensatte, men klimaet, gjengroing av kulturlandskapet, økte arealer med monokulturer, bruk av pesticider og gjødsling av beiter må ta sin del av skylda, sier John Ingar Øverland, rådgiver i frø og belgvekster i Norsk landbruksrådgiving Viken.

- Insektpollinering øker også spireevnen til frøa, sier Øverland, som viser til resultat fra et forsøk i rødkløver som ble gjennomført i 2010.

Tilsvarende resultater kjenner en også til i åkerbønner og oljevekster. Derfor er insektene viktig for vekster som kan befruktes på andre måter også.

- Insektene er de som gjør best jobb, rett og slett, sier Øverland.

Mangel på blomsterenger

Blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er livsviktige. Kanskje er det for få som har fått med seg historien om blomstene og biene?

- Gjengroing og gjødsling av beiter fører til mindre blomster, og mindre blomster fører til færre humler og bier som igjen fører til mindre frø, sier Øverland.

- Artsrik eng med stort biologisk mangfold i nærheten av rødkløverenga øker antall humler og bier, og gir bedre og flere frø, sier Øverland.

- Både økologisk og konvensjonelt landbruk har de samme problemene, selv om svenske undersøkelser viser at det er større biologisk mangfold på økologiske garder.

Attraktive for langtunga humler

Rødkløverblomstene er rike på nektar, som er hovednæringen til biene og humlene. Nektaren ligger i bunnen av rødkløverblomstenes lange kronrør. Som regel er det bare humlearter med lang tunge som rekker ned til næringen.

De langtunga humlene er derfor de mest effektive pollinatorene av rødkløver, og de som finner rødkløverblomstene mest attraktive.

- Humler er spesielt viktige i kjølige og fuktige perioder, siden de gjerne flyr ved lavere temperaturer og har tjukkere pels enn biene. Både bier og humler samler pollen fra rødkløverblomstene, spesielt med tanke på fôring av avkommet, forklarer forsker Lars Tørres Havstad.

Humlebol


Lars Tørres Havstad.

I samarbeid med NLR Viken har forskerne ved Bioforsk prøvd å etablere boplasser for humler og så spesielle planter som tiltrekker humler og bier.

De har også satt ut humlebol i rødkløverfrøeng, samt terrekottapotter som aktuelle boplasser for humlene, for å se hvor mange som flytta inn og samarbeida med birøktere for skaffe bifolk til kløverengene.

De har også sett på muligheten for å så vekster som lokker til seg humler.

Havstad og Øverland mener at sammenhengene og løsningene er kompliserte, men at det er viktig å gjøre noe med før det er for seint. Derfor søker de nå om å få prosjektpenger for å videreføre sitt arbeid.

- Vi ser spesielt på pollinering, frøkvalitet og mengde i rødkløverenga, men vi mener at slike prosjekt har stor overføringsverdi til andre jord- og hagebruksvekster. Pollinering er svært viktig for hele landbruket, sier Havstad.

- Det er håp at vi kan «redde» våre gode nesten utdøende hjelpere sier Øverland.

- De to foregående årene ble det faktisk registrert slåttehumle i Norge, en art vi trodde nesten var utdødd.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse