Denne sommerfuglen er ganske ny i Norge, og kommer helt fra Balkan. Hestekastanjemøllen ble observert i Oslo første gang i 2013. (Foto: Leif Aarvik, Naturhistorisk museum, UiO)
Oppdager nye sommerfuglarter i Norge hvert år
Hestekastanjemøllen er ny i Norge. Men andre sommerfugler forsvinner eller er truet av moderne landbruk.
Leif Aarvik går gjennom tre trinn for å bestemme type sommerfugl.
Først ser han på vingemønsteret, fargene, størrelsen og selve kroppen. Deretter gransker han kjønnsorganene. Da kan han i de fleste tilfeller avgjøre arten.
For det tredje kan sommerfuglens DNA testes. På dette området deltar Naturhistorisk museum i et stort internasjonalt prosjekt med hovedsete i Guelph i Canada.
I samarbeid med to kolleger ga Aarvik ut en bok om Norges sommerfugler i 2009.
Det blir oppdaget nye sommerfuglarter i Norge hvert år. De kan ha levd i skjul og derfor blitt oversett, eller de innvandrer når klimaet endrer seg.
For fire år siden dukket hestekastanjemøllen opp for første gang i Oslo.
– Vi hadde forventet at den ville komme før eller siden, forteller sommerfuglekspert Leif Aarvik ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Kom fra Balkan
Aarvik registrerer nye sommerfuglarter og følger med på endringene som skjer i faunaen.
Hestekastanjemøllen kommer fra Balkan, der den ble oppdaget i 1984. Aarvik har fulgt møllens ferd nordover fra Sør-Sverige og Danmark til Norge.
I 2013 dukket den opp flere steder i Østfold, Akershus og Oslo, blant annet i Botanisk hage på Tøyen.
Larvene til hestekastanjemøllen spiser kastanjeblader, og trærne får hard medfart.
Her er bladene på et kastanjetre angrepet av hestekastanjemøll-larver. (Foto: Leif Aarvik, Naturhistorisk museum, UiO)
– Den vandret hele 100 kilometer i året, forteller Aarvik, som med kollegaer dokumenterte ankomsten til Norge i Norwegian Journal of Entomology året etter.
Det er antagelig et varmere klima som gjorde at den kom nordover.
Også andre nye arter dukker opp i Norge hvert eneste år. Det er arter som har levd lenger sør i Europa, men som nå drar mot et varmere nord.
Denne lille sommerfuglen, Elachista tanaella, ble oppdaget i 2002. Den er helt ensfarget gråbrun og vingespennet er bare på 10 mm. (Illustrasjon: Nini Cecilie Roll Aarvik)
Fant ny sort i Finnmark
Det er fortsatt mulig å finne helt ukjente arter i Norge, det vil si arter som ennå ikke er vitenskapelig beskrevet og ikke har noe navn, ifølge Aarvik.
Sammen med en kollega fant Aarvik i 2002 en helt ny art i Tana i Finnmark. De ga den nye arten navnet Elachista tanaella.
Artsnavnet tanaella kan oversettes med «liten tanaværing».
Senere har forskere beskrevet nok en helt ny art i Norge: Ectoedemia rosae fra Vang i Valdres. Som navnet sier, lever den på roser.
Lakrismjelt-blåvingen er ikke vært sett i Norge på fire år. (Foto: Gudveig Førle)
– Heldigvis er det veldig få arter som har forsvunnet helt, sier Aarvik.
Men en god del arter er i tilbakegang.
En av dem er den vakre lakrismjelt-blåvingen. Hannen er knall blå på oversiden, og hunnen er svakere blå.
– Den har ikke vært sett siden 2013, sier Aarvik.
At sommerfugler dør ut, kan skyldes at larvene lever på en bestemt vertsplante som det blir mindre av.
– Eller det kan skyldes endringer i klimaet, forteller Aarvik.
Noen hundre er utrydningstruet
Leif Aarvik jobber med sommerfugler på Naturhistorisk museum i Oslo. (Foto: UiO)
Flere hundre sommerfuglarter er truet i Norge. De havner på den såkalte rødlisten. Det gjelder særlig flere av dagsommerfuglene våre som er avhengig av et åpent, blomsterrikt miljø.
Mange av dem er sårbare fordi de lever av en bestemt planteart, som er i ferd med å forsvinne. Aarvik gir intensivt landbruk skylden.
– Og i Oslo-området, som i utgangspunktet har en svært rik flora og fauna, er det utbygging som gjør at sommerfugler er i tilbakegang.
Annonse
Endringene i kulturlandskapet går ut over sommerfuglene. Blomsterenger blir gjødslet og gjort om til monokulturer, der bare en plantetype blir dyrket.
Gammeldags slått og beite er best for artsmangfoldet, både for planter og sommerfugler, ifølge Aarvik.
– Hvis småbrukere eller bønder slipper ut alt for mange sauer for å få driften til å lønne seg, slik noen gjorde på en av øyene i Oslofjorden, kan de spise opp plantene som sommerfugllarver er avhengig av, sier han.
– Å pleie kulturlandskapet for å ta vare på biologisk mangfold, krever kunnskap og at man ikke bare tenker økonomisk lønnsomhet, understreker han.
Flaggermus jakter på nattsommerfugler ved hjelp av lydbølger.
Småfugler spiser også store mengder sommerfugllarver. Men ikke minst parasittvepsen, som snylter på egg, larver og pupper.
– Den gjør store innhogg i bestanden av sommerfugler, sier Aarvik.
Annonse
Dokumentert flere hundre tusen sommerfugler
Sommerfuglsamlingen ved Naturhistorisk museum på Tøyen teller flere hundre tusen individer.
Sommerfugler som oppbevares tørt og mørkt uten å bli utsatt for svingninger i temperatur eller luftfuktighet, kan i prinsippet holde seg uendelig. De eldste sommerfuglene i samlingene ved Naturhistorisk museum, er fra slutten av 1700-tallet.
Aarvik går nå gjennom samlingen og bestemmer hvert individ ned til arts- eller slektsnivå. Noen individer har havnet under feil navn.
Slik har han påvist mange nye sommerfuglarter i Norge. Nylig fant han ut gjennom DNA-testing at det de trodde var én art, egentlig var to arter.
Naturhistorisk museum får stadig inn private sommerfuglsamlinger.
I tillegg hjelper de publikum med å bestemme artene de har funnet, ut fra prøver eller bilder som folk sender.
– Vi prøver å hjelpe alle, men det er viktig at interesserte selv prøver å finne ut av hvilke sommerfugler de har sett eller fanget, sier Aarvik.
