For de aller fleste er Halloween en blanding av godterier og karneval med kostymer inspirert av djevelen, død og fordervelse. Slik har det ikke alltid vært.

– I utgangspunktet er det en urgammel takkefest med røtter i gammel norrøn tradisjon og keltisk folketro. Det var en overgangsfest mellom sommer og vinter, en nyttårsfeiring hvor man sa velkommen til vinteren og farvel til sommeren, sier førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved UiT Norges arktiske universitet.

Mat, frukt og nøtter

Ifølge historikeren er det en flere fellestrekk mellom de opprinnelige ritualene og dagens tradisjoner med søtsaker og djevelkostymer.

– Også for flere hundre år siden var det vanlig å dele ut noe å knaske på. Den gang delte man ut mat, frukt og nøtter, ofte med håp om at det skulle gi gode avlinger neste sesong, eller tilgivelse fra kirken. Folk forestilte seg i tillegg at de døde kunne komme tilbake til vår virkelighet akkurat på denne dagen. Derfor ble det satt ut mat også til dem, forteller Hagen.

Sjaman ble henrettet

Kontakten med det overnaturlige var en viktig del av de opprinnelige skikkene. På 31. oktober var skillet mellom det jordiske og det hinsidige nesten opphevet, og mange trodde at magi og naturkrefter fikk en ekstra virkning.

Historien om den samiske sjamanen Quiwe Baarsen viser dette. Han skulle bare hjelpe lokale fiskere med å få vind i seilene i slutten av oktober i 1625, men det gikk fryktelig galt. Ifølge rettsprotokollen gjorde den magiske datoen at han mistet kontrollen over kreftene sine, det ble et voldsomt uvær og fem personer omkom på havet.

– Baarsen ble dømt til døden og ble brent på bålet som heks, sier Hagen.

Magi og kongebryllup

Hagen er en av Norges fremste eksperter på hekseprosessene, og forliset og den påfølgende dødsdommen i Finnmark er bare én av mange koblinger han har funnet mellom hekser, magi og Halloween.

Her er en annen historie:

Da kong James VI av Skottland skulle gifte seg med prinsesse Anna av Danmark-Norge i 1589, ble bryllupet forkludret av et forferdelig uvær. Dette skal i følge historiske dokumenter ha blitt tolket av storsamfunnet som satans verk, godt hjulpet av en hærskare av hekser. 

Disse heksene, som angivelig var eksperter på vindmagi, skal ha fått ordre fra satan om å hindre at prinsessen kom seg til Skottland. Kongen kom seg imidlertid til Norge, og det ble kongelig bryllup i datidens Bjørvika. 

– Bryllupet er det foreløpig siste hvor en sittende konge har giftet seg i Norge. Etter bryllupet ble flere kvinner dømt til døden for hekseri, og vel hjemme innførte den nygifte kongen strenge straffer for heksekunst, forteller Hagen.

Luthers valg av dato

Også kirken har tatt Halloween i bruk for å forsterke sitt budskap, ifølge Hagen.

Da Martin Luther gjorde opprør mot den katolske kirken i 1517, gjorde han det nokså formelt og gjennom offisielle kanaler. Ifølge nyere forskning er det tvilsomt om Luther slo opp sine teser på døren til slottskirken i Wittenberg. 

– Men det vi vet er at Luther sendte et brev 31. oktober i 1517 til representanter for den katolske kirken der han kritiserte den omseggripende avlatshandelen og forestillingen om skjærsilden. Vedlegget til dette brevet var 95 teser, sier Hagen. 

I ettertid har den katolske leir gjort et poeng av at tesene kom på Halloween. En kjetter slo altså til på denne dagen – et tegn på Anti-Krists komme og dommedag, ifølge UiT-forskeren.

– Datoen er fortsatt magisk for mange, og den moderne historien er full av hendelser og opprør som finner sted på Halloween, sier Hagen. For eksempel utnyttet venstreradikale grupper i USA Halloween som en opprørsdag, særlig på 1970-tallet i storbyer som Detroit.

Harry Potter-effekt

Den moderne feiringen av Halloween tok til for om lag 150 år siden i USA. Knask- eller kneptradisjonen ble innført i mellomkrigstiden og feiringen kom til Norge første rundt år 2000.

– Harry Potter-filmene med trolldom og personer flyvende på sopelimer har nok en stor del av æren for det, sier Rune Blix Hagen. Siden har Norge tatt mer og mer etter USA med økende kjøpepress der opphavet til tradisjonen gradvis forsvinner. I fjor brukte amerikanerne rundt 50 milliarder kroner på Halloween-fest og fanteri, mens vi i Norge brukte rundt 260 millioner kroner, cirka 80 millioner mer enn det årets TV-aksjon samlet inn til Regnskogfondet.

– Rett etter at Halloween tok av i Norge så det ut til å utvikle seg til en voksenfest. Men nå virker det som at voksne nordmenn i større grad ser til Tyskland og ølfestivaler for å finne inspirasjon til sin høstfest, mener Hagen. Selv kombinerer han de to.

– Siden Halloween i år faller på en lørdag, tror jeg det kommer til å være mange fester rundt omkring. Jeg har en liten djevelmaske liggende på lur og vil nok bruke den når de kommer på døra for å få godterier. Men min personlige feiring blir med mørkt hekseøl, sier Hagen.

15 spørsmål om Halloween:

1. Hva er Halloween?

Halloween er en overgangsfest mellom sommer og vinter. Et velkommen til vinteren og et farvel til sommeren. Sommeren går i vinterdvale og fortjener en takk med ønsker om en fruktbar gjenkomst. Altså en urgammel takksigelsesfest. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er Halloween en nyttårsmarkering. 

2. Hvorfor heter det Halloween?

Fordi det er kvelden før allehelgensdag, All Hallows Day, som tidligere var den 1. november, men som i dag er flyttet til første søndag i november. Allehelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner, og den markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårdene i landet. Reformasjonsdagen 31. oktober er den religiøse konkurrenten til Halloween.

3. Hvor lenge har Halloween blitt feiret, i verden og i Norge?

Den moderne feiringen tok til for om lag 150 år siden i USA, men kom først til Norge ved tusenårsskifte og er en del av den såkalte Harry Potter-effekten.

4. Hvor begynte man først å feire Halloween?

Oppkomsten til Halloween finner vi blant irske og britiske innvandrere til USA på midten av 1800-tallet. De tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel.

5. Feires Halloween over hele verden?

De feires først og fremst i USA, Mexico og Europa, men er i ferd med å bli verdensomspennende. Vi går mot en globalisert,  multikulturell Halloween.

6. Hvorfor er Halloween så stort i USA? Og hvor stort er det egentlig der?

Det er her festkvelden har fått utviklet seg over lang tid. Kommersielle krefter har stadig utvidet markedet for festen. Halloween er USAs nest største fest, bare julefeiringa er større.

7. Hvorfor feires Halloween i slutten av oktober?

For å markere sommerens slutt og som en seinhøstfest med sterke tradisjoner knyttet til død og gjenfødsel.

8. Er det stor forskjell på hvordan man feirer Halloween i Norge sammenlignet med resten av verden?

Norge tar mer og mer etter USA med økende kjøpepress, der opphavet til kvelden gradvis forsvinner.

9. Feirer voksne også Halloween?

Ja, Halloween er i ferd med å bli en like stor fest for voksne som for barn. I USA er Halloween årets siste utendørssammenkomst for voksne med høy partyfaktor.

10. Hvorfor kler man seg ut på Halloween?

Halloween har alltid hatt et karnevalpreg – og på denne kvelden er det dødens kostymer som gjelder. Slik som zombier, skjeletter, død brud, demonmasker og lignende.

11. Har Halloween noe med hekser å gjøre?

Ja, oppfatningen går ut på at de magiske kreftene er på sitt sterkeste nettopp denne kvelden. Før i tiden kunne hekser og trollfolk bli brent levende på bål for å ha drevet med farlig magi på Halloween. I Nord-Norge har vi slike eksempler fra Alta-området. En same ble i 1627 brent på bål for å a drevet med farlig ritualmagi på Halloween.

12. Hvorfor pynter man med gresskar?

De er godt egnet til å bruke som lanterner for å lyse opp på en bekmørk kveld. Dessuten er gresskar og andre frukter knyttet til fruktbarhet og gjenfødsel.

13. Har man alltid spist så mye godteri på Halloween?

Nei, det er nytt – ifølge tradisjonen skulle barn ha mat på Halloween i form av nøtter og frukt. I Irland får barn fortsatt frukt, ikke snop og slikkerier.

14. Hvorfor er det noen som kaster egg og driver med annen djevelskap når de «går Halloween»?

Siden Halloween er en slags grensesprengende fest, hvor det er lov til å være litt gal og vill, så er det noen – gjerne barn under den kriminelle lavalder, som benytter anledningen til eggkasting, tagging og hærverk.

15. Hva gjenstår av tradisjoner ved den moderne Halloweenfeiringen?

Forestillingen om menneskets kontakt med en omvendt, hinsides verden der sosiale normer blir snudd opp ned. Ritualmarkering og festligheter.