Arabisk er ett av de største språkene i verden. Antall morsmålsbrukere antas å være mellom 250 og 300 millioner.

Likevel fins det fortsatt ingen arabisk etymologisk ordbok. Men nå er ordboken på vei.

Det er Stephan Guth, professor i arabisk ved Universitetet i Oslo, som har tatt initiativet til forskningsprosjektet.

– Mye etymologisk forskning er gjort, men det er ikke blitt samlet noe sted, forklarer professoren.

Planen er å etablere en elektronisk database, EtymArab. Nettsiden skal ta utgangspunkt i ord og begreper i moderne arabisk standardspråk.

Det er først og fremst røtter og begreper av spesiell betydning for arabernes mentale og kulturelle historie, fra de tidligste tider til i dag, som skal belyses.

– Språkhistorien hjelper oss å forstå hvem araberne er – og var, sier Guth.

Han påpeker at orddatabasen også skal gjengi fortellingene som dukker opp når et ord følges bakover i tid. EtymArab skal med andre ord være noe mer enn en vanlig etymologisk ordbok.

Med ordene går dører inn til historien opp

– Alkohol er et ord du ikke finner i klassisk-arabiske ordbøker. Men ordet har til syvende og sist arabisk opphav. Det kommer fra arabisk al-kuḥl som betyr “kajal”.

– Da europeerne ble kjent med denne substansen i Andalucia, kalte de den og etter hvert alle andre fine pulvere, og deretter også alle slags flyktige essenser, for alkohol. På katalansk heter kajalen fortsatt alcofoll.

I betydningen “vinens essens, sprit” kom ordet deretter tilbake til araberne og ble til al-kuḥūl, forteller Guth.

– Dermed har vi i dag to arabiske ord: Det som utviklingen startet med, altså al-kuḥl, som fortsatt betyr “kajal”, og låneordet al-kuḥūl, som betyr “alkohol”.

Når et ord åpnes, går flere dører inn til historien opp, påpeker Guth. Kajal (kuḥl) viser seg å ha vært en viktig handelsvare, mye brukt i Orienten, og trolig kjent allerede i oldtidens Egypt og Mesopotamia.

– Nesten hver gang jeg går inn i roten til et ord, finner jeg nye nyanser, nye fortellinger, sier professoren.

Første skritt er en prototype på tusen ord

Forskningsprosjektet som ble startet i 2012, bygger på en rekke tidligere studier gjort i flere forskjellige land.

– Det er et omfattende arbeid vi har framfor oss. Jeg regner ikke med selv å se orddatabasen ferdig, sier Guth.

Første skritt er en prototype som skal inneholde rundt 1000 ord og begreper.

– Alt må selvsagt kvalitetssikres. Det er en stor utfordring. Vi trenger ekspertise fra mange fagdisipliner, for å kunne tolke riktig de funn vi gjør. Eksempelvis filosofi, teologi og medisin, og selvsagt alle de orientalske språkvitenskapene, særlig semittiske språk som akkadisk, aramaisk, hebraisk, etiopisk og gammel sørarabisk.

– Men også alle stadier av persisk. Etter hvert ønsker vi å åpne databasen for hele verden, etter wikipedia-modellen, sier Guth.

Etymologi er et sensitivt felt

– Hvorfor et europeisk prosjekt og ikke et arabisk?

– At araberne selv ikke har laget en etymologisk ordbok, har trolig med det arabiske språkets hellige status å gjøre. En historisk tilnærming, som vår, er mer naturlig innenfor den europeiske tradisjonen enn innenfor den arabiske, sier Guth.

Han har selv bodd i arabisktalende land, i Kairo og i Beirut.

– Araberne er ofte ganske skeptiske til å samarbeide med Vesten hvis prosjektet berører arabisk og muslimsk identitet. Etymologi, også arkeologi, kan være et meget sensitivt terreng. Men det har ikke alltid vært sånn.

– Inntil midten av det 20. århundret var samarbeidet mye lettere. Det ble vanskeligere etter opprettelsen av staten Israel, den palestinske flyktningtragedien, og andre traumatiske erfaringer som Libanon-invasjonen i 1982 og Gulf-krigene.

– Holdningen til Vesten har imidlertid endret seg noe de siste årene, sier han.

– Vi er nå i kontakt med forskere i Qatar. En gruppe arabere har der gått i gang med et lovende prosjekt, en ordbok som tar for seg arabisk språkhistorie.

Selv Koranen er full av låneord

Mange arabere hevder selv at arabisk er et rent språk, påpeker professor Guth.

– Som følge av den anti-koloniale nasjonalbevegelsen oppsto det flere ganske puristiske språkakademier som vil holde språket ”rent”.

Ifølge etymologisk forskning har imidlertid arabisk alltid vært en språklig cocktail.

– Men arabisk er også et konservativt språk. Låneord blir helst arabisert, sier han og viser til eksempelet ”tog”.

– Araberne ble kjent med transportmiddelet tog på 1800-tallet. Men i stedet for å ta det franske eller engelske ordet train inn i vokabularet, som tyrkerne gjorde, valgte de et gammelt arabisk ord i stedet: qiṭār, som inntil da hadde vært brukt for å beskrive et tog av kameler.

Arabisk er gjennom ulike historiske epoker blitt påvirket av flere språk.

– Selv om de fleste arabiske ordene ser “rent arabiske” ut, er svært mange av dem låneord, som igjen blant annet tyder på tett kontakt mellom kulturene. Selv Koranen er full av låneord, de fleste syrisk-aramaiske og hebraiske låneord som følge av at kristne og jødiske grupper også holdt til i daværende Arabia.

Islamsk teologi ikke mulig uten hellenismen

Islamsk teologi og andre vitenskaper ville ikke ha vært mulige, om ikke araberne hadde tatt opp i seg arven etter hellenismen, påpeker Guth.

– Og arabisk hoffkultur i “gullalderen” er i bunn og grunn persisk hoffkultur.

Arabernes kultur og historie ligger gjemt i ordene.

– Det er derfor dette forskningsprosjektet er viktig. Det er derfor det er av stor betydning å få på plass en etymologisk ordbok som denne. Vi vil kunne få noen svar på spørsmål som: Hvem er araberne i dag? Hvem var araberne før islam?