Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Lussi Langnatt – den farligste natten i året

Luciafeiring er historien om Lucias heroiske innsats for de svake. Lussi Langnatt – den eldre norske markeringen av natten mellom 12. og 13. desember – var derimot ikke en dag man så frem til.
12.12 2010 05:00


Moderne Lucia-feiring. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Feiringen av Luciadagen er en blanding av to tradisjoner.

Siden 1200- tallet har vintersolverv falt på den 13. desember, og er derfor den lengste natten i året etter den romerske kalenderen.

Lussi langnatt var derimot en magisk natt fylt av overtro og uhygge, en natt man helst holdt seg innendørs, forteller Birger Sivertsen i boken Norske merkedager.

Det er denne kvelden juleperioden begynner, og det var viktig at folk var godt i gang med juleforberedelser.

Tresking og spinning skulle være unnagjort og julebaksten være godt i gang. Når det begynte å bli sent på kvelden den 12. er det like før Lussi viser seg, en kvinnelig vette med et vanvittig temperament.

Hun kan best beskrives som datidens arbeidstilsyn siden hennes viktigste oppgave var å tilse at alle gjøremål var i rute.

Hvis ikke kunne hun bli så sint at hun komme ned pipa og inn i huset, eller simpelthen rive ned hele pipa.

Hennes hvite, forvridde ansikt kunne også ses presset inn mot ruta. Dersom hun ikke likte det hun så kunne hun også skrike ut en advarsel: ”Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!!”.

Sladrekveld på låven

Natten mellom den 12. og 13. desember var også den eneste kvelden i året hvor dyrene snakket med hverandre. Det skjedde rundt midnatt etter at fjøsstellet var tatt og alle menneskene holdt seg innendørs.

Da levde fjøset og alt sladderet dyrene hadde fanget opp i løpet av året ble livlig diskutert.

Gamle tradisjoner forteller ikke bare om Lussi, men også om Åsgårdsreia, julebukkene og til og med nissen, som alle var voktere som passet på at alle gjøremål ble utført til riktig tid.

Mørkemaktene var fellesbetegnelsen på disse, og for folk flest var det en godt innarbeidet skikk å alltid sørge for at lyset skulle seire over mørket.

Redselen for hvilke makter som skjulte seg i mørket er noe til og med dagens eldre generasjon helt sikkert drar kjensel på. Levende lys ble brukt for å jage vekk de siste rester av ondskap, både i fjøs og i hus.

Opplevelsen av vinterens mørketid omkring Lucia sies å ha gjort sterkere inntrykk jo lengre nord man kommer, og det er forklaringen på hvorfor disse skumle vesener ble dyrket blant annet i Norge.

Symbolet på lys og mørke


Lussekatt. (Foto: Jonas Bergsten/Wikimedia Commons)

Den lengste natta i året kan symbolisere forholdet mellom lys og mørke i verden, hvor vintersolvervet markerer at lyset vinner kampen.

Dette er lussekattene, det tradisjonelle bakverket som følger feiringen et konkret eksempel på.

Lussekattene bakes med safran, som regnes som solens og lysets farge, og spiralformene som går igjen på forskjellige måter i bakverket, er gamle sol- og livssymboler med tradisjoner tilbake til eldgamle tider.

– I Bronsealder 1800–500 f. Kr. kunne myten om solen ofte uttrykkes gjennom symboler på gjenstandene, og symbolene ble slik satt i direkte sammenheng med solen, kan arkeolog Siv Kristoffersen fortelle.

Kristentids Lucia

– Vintersolvervets helgen i kristendommen er Lucia som opptrer med lys. Lucia var en ung kvinne som led martyrdøden 13. desember i år 303. Hun gav hele sin formue til de kristne som ble forfulgt av keiseren, og som levde i skjul i katakombene i Roma.

Lyskransen på hodet laget hun for å ha armene fri når hun skulle ned i de mørke gangene. Lucia er lysets helgen og navnet betyr ”den lysende”, sier Kristoffersen.

Hvert år den 13. desember minnes man Lucia både i vest – og østkirken. Hun feires med en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa.

Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia, og hennes minnedag er avmerket på den norske primstaven.

I domkirken Siracusa, en praktfull basilika innbygd i et antikt tempel, er et eget kapell viet Lucia. Der står det en kronet sølvstatue med palmegren og oljelampe.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.