Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Britiske Florrie Figenskaugs frodige hage i havgapet på ytterkysten av Troms, ble etablert på 1920-tallet og vist fram i en artikkel i bladet Vi selv og våre hjem i 1938.

Her er historien om nordnorske hager

Europeisk hagemote fikk lokale tilpasninger da den nådde den arktiske sommeren, viser en gjennomgang av 300 år med nordnorsk hagehistorie.  

9.5 2016 04:00

– Både enkeltpersoner og store gartneri sørget for å bringe nye arter nordover, sier Ingebjørg Hage, arkitekt, professor i kunstvitenskap.  

Sammen med kunsthistoriker Elin Haugdal ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet, og Sveinulf Hegstad, historiker og fotoarkivar ved Tromsø Museum, har hun samlet 13 artikler og 300 år med nordnorsk hagehistorie mellom to permer.

Ikke minst har de samlet inn flere upubliserte bilder som viser en frodig hagehistorie i nord. 

– Bildene forteller om kreative løsninger og et stort ønske om å få ting til i løpet av en kort sommer, sier Sveinulf Hegstad.


Da hagene fikk gjerder, var det oftest fordi beitende dyr ikke skulle nå inn til planter og blomster. Hagegjerdet til dette småbruket, fotografert i Raftsundet i Nordland i 1884, ser ut til å bestå av gammelt fiskegarn og råvedstenger. (Foto: Axel Lindahl, Norsk folkemuseum)

Lysthus ble til varmestuer

Ett av flere funn de tre forskerne har gjort, er hvordan europeiske hagemoter fikk lokale tilpasninger når de til slutt nådde den arktiske sommeren.

Lysthus som i varmere strøk ble bygget for å beskytte mot solen, ble i nord til varmestuer, og hageganger med grus eller olivenkjerner ble til hvite skjellsandstier.

– Folk tok i bruk det de hadde, og flere plasser ser vi at hvalkjever ble satt opp som hageportaler eller at tradisjonelle hagestoler ble erstatte med svære hvalknokler, forteller Sveinulf Hegstad.


På 1800-tallet fikk hagen til kjøpmann Rasmus Skancke på landstedet Bogaas i Tromsø en portal bestående av hvalkjever, som gjorde at stedet ble kalt «Kvalkjeften» på folkemunne. (Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Flyttet fra Storbritannia til Troms

Et begrep som blir presentert i boken, er stuehagen. Størrelsen og hvor forseggjort den ble, varierte fra kjøpmannsgårdene på handelsstedene til fiskerbondens gård. Men felles var kombinasjonen av nytte- og prydplanter i én og samme hage, noen steder også i samme bed.

– På den måten ble hagen velgjørende både for øyne og mage. Slik er det vel også for mange i dag, sier Ingebjørg Hage.

I boken finner vi en avisannonse fra 1896 hvor et gartneri reklamerer for salg av «Sinnets vitaminer», blomster som gir «økt sunnhet for kroppen og for sinnet».

Boken forteller også historien om britiske Florrie Figenskaug, som for 100 år siden giftet seg med en lokal fiskeeksportør og flyttet til et barskt klima i Torsvåg i Troms. Hun startet med en rabarbrarot og endte opp med en hage så frodig at den ble hyllet i bladet ”Vi selv og våre hjem” i 1938.

– Disse prakthagene ble ofte brukt til rekreasjon på søndagene. Da slappet familien av i vakre omgivelser, sier Ingebjørg Hage.


Rundt hagen ligger snøen fortsatt tykk, men innenfor hekken har Charlotte Thorsteinsen i Tromsø assistert våren for å gi blomster, grønnsaker og prydbusker litt starthjelp i april. ( Foto: Stig Brøndbo)

Kombinasjon

Tilbake i vår egen tid trenger fortsatt våren litt hjelp i Tromsø. Og folk er vant til at hagen må tilpasse seg det kjølige klimaet. 

– Jeg liker å se at det gror, men sesongen her er så kort at vi må hjelpe litt til, sier Charlotte Thorsteinsen, som har måkt hagen tom for snø.

Gjennom flere år har hun prøvd seg fram, flyttet på prydbusker for å finne den optimale plasseringen for vær og vind, og hun har fått både avleggere og tips fra nordnorske hageveteraner.

Men også hos familien Thorsteinsen er det en flere hundre år gammel hagetradisjon med kombinasjonen nytte, bruk og pynt som legger føringer for hvordan hagen skal se ut. Hagekassene som venter på grønnsakene fra minidrivhuset på terrassen, blir bygget en etasje høyere i år for å skåne innholdet for ungenes fotballspill, og i blomsterbedene spretter det allerede opp tulipaner som skal gi hagen farge før gresset er grønt.

– Jeg liker å se at det spirer og synes det er hyggelig å kunne høste fra egen hage. Derfor har jeg funnet grønnsaker og bær som tåler et nordnorsk klima, sier Thorsteinsen. 

Referanse: 

Ingebjørg Hage, mfl. Hager mot nord – nytte og nytelse gjennom tre århundrer, Orkana akademisk, 2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse