Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBU - Les mer

Spenning vanligste voldsmotiv

Ungdom som viser såkalt spenningssøkende aggresjon begår oftere enn andre kriminelle handlinger.
13.8 2012 05:00

Det er den spenningssøkende, impulsive aggresjonen, snarere enn den mer målrettede, planlagte formen for aggresjon, som er tettest knyttet til lovbrudd, vold og destruktivitet i ungdomsalderen.

Det viser en samarbeidsstudie mellom Atferdssenteret i Oslo og Universitetet i Nottingham (England).

I studien undersøkte man hvordan ungdom som skåret høyt på fire forskjellige former for alvorlig aggresjon fungerte på andre områder.

De fire aggresjonsformene var:

  • Spenningssøkende aggresjon (thrill-seeking)
  • Eksplosiv aggresjon (explosive/reactive)
  • Hevngjerrig aggresjon (vengeful/ruminative)
  • Kald målrettet aggresjon (coercive

De to første aggresjonsformene er av impulsiv eller ikke-planlagt karakter, mens de to sistnevnte fra utøverens side typisk er planlagt eller av målrettet karakter.

På institusjon


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Utvalget besto av 101 ungdommer med alvorlige atferdsforstyrrelser, i aldersgruppen 12-18 år, samtlige på institusjon.

Ungdommene selv og lærerne deres besvarte en rekke spørsmål knyttet til sosial kompetanse, sosiale og emosjonelle problemer og fungering på skolen.

Av de fire aggresjonstypene framsto de som viste mest «eksplosiv aggresjon» som de som hadde aller størst problemer, særlig på skolen. Disse var de som viste aller mest utagerende atferd på skolen og som oftest hadde blitt utvist.

Dessuten hadde de ifølge lærerne ofte meget dårlig selvkontroll. Eksplosiv aggresjon var svakt til moderat relatert til alle former for kriminalitet; særlig voldsrelatert kriminalitet. I tillegg var denne formen for aggresjon gjerne sterkt koblet til angst- og depresjonsproblemer.

De spenningssøkende mest utsatt

De som viste hevngjerrig aggresjon skåret lavest med hensyn til utførte lovbrudd.

Men denne formen for aggresjon var nært forbundet både med konsentrasjonsvansker og tankeproblemer (som det å «henge seg opp» i en bestemt tanke eller handling, høre eller se ting som ikke er der, stirre gjentakende tomt ut i lufta).

Denne gruppen skåret for øvrig dårligst av alle på samarbeidsferdigheter. I tillegg til å vise en del utagering på skolen, rapporterte disse ungdommene gjerne også om noe angst- og depresjonsproblemer.

De som viste mest «spenningssøkende aggresjon» skåret samtidig høyest av alle både på mer og på mindre alvorlige former for kriminalitet. Særlig når det gjaldt vold, det å gå med skjulte våpen og å utøve hærverk kom denne gruppen meget dårlig ut.

De som viste kald målrettet aggresjon lignet en del på den spenningssøkende gruppen, men skåret noe lavere på alle former for selvrapportert utført kriminalitet. De framsto imidlertid som generelt meget aggressive, både slik de vurderte seg selv og slik lærerne vurderte dem.

Samsvarer med tidligere studier

Studiens funn samsvarte med andre tidligere gjennomførte studier og viser at aggresjon og alvorlig kriminalitet blant ungdom, inkludert vold, som oftest er sterkt motivert av det å oppleve spenning − det «å få et kick».

Resultatene peker dermed i retning av at det er den spenningssøkende, impulsive aggresjonen snarere enn den mer målrettede, planlagte formen for aggresjon som er tettest knyttet til de mest alvorlige formene for lovbrudd, vold og destruktivitet i ungdomsalderen.

Referanse:

Bjørnebekk & Howard: Sub-types of angry aggression in antisocial youth: Relationships with self-reported delinquency and teachers' perceptions of social competence and emotional / behavioural problems, Personality and Individual Differences, Volume 53, Issue 3, August 2012, Pages 312–316.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse