Saken er produsert og finansiert av Statens strålevern - Les mer
77 prosent av norske solarier har for sterk stråling, det vil si at de bryter regelverket.

Sterkere UV-stråling fra solarier enn fra sola

Solarier i Norge og mange andre land har betydelig større mengde kreftfremkallende UVA-stråler enn den naturlige sola.

24.2 2016 11:05

– De høye verdiene av UVA-stråler som viser seg å være i moderne solstudioer, er både overraskende og urovekkende. Særlig fordi vi nå vet at også disse strålene er kreftfremkallende, sier forsker Lill Tove Nilsen i Statens strålevern.

Sammen med to andre norske forskere har hun gjort den første systematiske gjennomgangen av publiserte studier på strålingen fra solarier rundt om i verden. Studiene inkluderer data fra 2895 solarier og fra 18 ulike studier – 13 fra Europa, to fra Australia og tre fra USA.

Syv av ti bryter loven

Jevnt over er strålingen fra solarier sterk, og det er store forskjeller i styrken fra ett solarium til et annet, viser studien.

Hele 77 prosent av norske solarier har for sterk stråling, det vil si at de bryter regelverket.

– Dette er et høyt tall, men jevnt over ligger de norske solariene ikke veldig mye over de tillatte grensene. Mange andre land, for eksempel England, har betydelig sterkere solarier enn Norge, sier Nilsen.

At det ikke står like ille til i Norge kan henge sammen med at vi har hatt en streng regulering av solariene i mange år. Europa har i flere år hatt felles grenseverdier for UV-nivået i solarier, men det er store forskjeller både i Europa og i verden ellers når det gjelder å kontrollere at grenseverdiene overholdes. Norge er et av få land hvor det blir ført tilsyn med solarier.

Australia som topper hudkreftstatistikken, tillot tidligere svært sterk stråling i solariene sine. Nå er solarier blitt forbudt her. 

Kreftfremkallende

Ultrafiolett stråling (UV) som fins i solarium er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn det synlige lyset. UV-stråling i solarium deles i UVA- og UVB-stråler.

Det har vært mye fokus på UVB-strålene fordi man lenge trodde det var disse strålene alene som forårsaket hudkreft. UVB-strålene er de som mest effektivt gjør oss solbrente – og solbrenthet er en kjent bidragsyter til utvikling av hudkreft.

UVA-strålene gjør oss brune og fører til at huden eldes raskere. Vi blir også solbrente av UVA fordi det er så mye av disse strålene i et solarium. De senere årene har forskerne avdekket at også UVA kan gi hudkreft. Nyere forskning viser også at du ikke trenger å ha blitt solbrent for å ha økt risiko for hudkreft.

Mye UVB-stråling i England

Norske solarier gir omtrent fem ganger mer UVA enn sydensola og omtrent like mye UVB. UVB-strålingen fra solariene ellers i verden er også omtrent som fra sydensola, men noen land, som England og Hellas, har solarier med veldig mye UVB-stråler, viser studien.

Referanse:

Nilsen, Hannevik og Veierød: UV exposure from indoor tanning devices: A systematic review. British Journal of Dermatology, januar 2016, doi: 10.1111/bjd.14388. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.