Strålingen fra verdensrommet har i typiske flyhøyder om lag 100 ganger sterkere intensitet enn på bakkenivå. Dermed er flypersonell egnede forskningsobjekter for å undersøke sammenhengen mellom begrensede doser av kosmisk stråling og forekomsten av kreft.

Forskningsprosjektene “Flypersonell, kosmisk stråling og kreft” og “Kosmisk stråling og kreftrisiko blant flygere og kabinansatte” har sett på alle 3 701 flygere som har vært yrkesaktive i Norge siden 1947 og alle 3 743 som har arbeidet som kabinpersonale siden 1950, hvor 599 i den siste gruppen er menn.

De to nevnte forskningsprosjektene er en del av forskningsprogrammet Forurensning: Kilder, spredning, effekter og tiltak (ProFo)

Antall flytimer

For å beregne hvor mye hver enkelt flyger har blitt utsatt for stråling, har forskerne sett på antall innrapporterte flytimer. SAS sine rutetabeller tilbake til 1955 er analysert for å finne hvilken andel av flygningene som er fløyet med like flytyper, ruter og hvor i verden det er fløyet. Arbeidet med eksponeringen forenkles ved at yrkespiloter flyr bare én bestemt flytype i hver fase av karrieren.

Stråledosen er beregnet av et dataprogram som beregner stråledosen langs enhver flygning i verden - i forhold til både sted og tid, da den kosmiske strålingen varierer fra år til år. Medlemmer av den norske, danske og belgiske pilotforeningen bisto med å gi anslag for hvilke høyder flygningen har foregått i og hvor lenge de lå i ulike flyhøyder.

Mer hudkreft

Listen over piloter og kabinpersonale er sammenlignet med Kreftregisteret og analysert. Resultatene bidrar til å redusere frykten for økt kreftfare ved flyreiser på grunn av kosmisk stråling. Det ble riktignok registert et større antall tilfeller av hudkreft, men det antas at dette henger sammen med at flypersonale er oftere på steder hvor det er mer naturlig å besøke strender.

Resultatene fra denne undersøkelsen er en av flere forskningsprosjekter som er presentert i den nye rapporten “Forskningsprogram om stråling og strålevern”, som kan lastes ned her