Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Færre polare lavtrykk

Redusert havis i Arktis kan føre til mindre uvær langs norskekysten og i Norskehavet.

19.4 2012 05:00


Bildet er tatt da forskerne fløy over et polart lavtrykk i 10 000 meters høyde.

Kraftig uvær som treffer kysten av Norge skyldes ofte polare lavtrykk. Om lag halvparten av alt uværet langs kysten av Norge, kan være polare lavtrykk. Disse lavtrykkene har utgangspunkt i havisen over Arktis.

De siste årene er isen rundt Nordpolen redusert, og med varmere klima kan isen rundt Nordpolen minke ytterligere. Dermed kan vi få færre polare lavtrykk – og mindre uvær med kuling, storm og orkan.

Hver vinter oppstår det i gjennomsnitt tolv slike polare lavtrykk over havet utenfor Nord-Norge. Disse lavtrykkene kan bevege seg så langt ned som til Storbritannia. Mens meteorologene kan varsle andre kraftige lavtrykk med sterk vind flere dager i forveien, er polare lavtrykk svært vanskelige å varsle.

Uværet kommer ofte brått på skip og har ført til mange forlis. Både til havs og langs kysten bringer polare lavtrykk ofte med seg kraftig snøfall.

Trekker nordover


Polart lavtrykk treffer kysten av Finnmark. Legg merke til syklonformen. Sydspissen av Svalbard ligger øverst i bildet.

I forskningsprosjektet ArcChange, finansiert av Norges forskningsråd, har forskerne studert sammenhenger mellom klimaendringene og polare lavtrykk. 

– Med de forbehold man bør ta når man studerer vær og klima, mener vi at hyppigheten av polare lavtrykk som kommer mot Norge, vil gå ned. I takt med at havisen i Arktis får mindre utbredelse, vil lavtrykkene i stedet trekke lenger nordover.

– Dette vil gi mindre uvær langs kysten og i Norskehavet, mens Svalbard i framtiden kan bli rammet av polare lavtrykk, forteller forsker Øyvind Sætra ved Meteorologisk institutt.

Arktiske sykloner

Polare lavtrykk oppstår når ekstremt kald og tørr arktisk luft blir dratt ned fra polisen i Arktis, og utover varmt havvann. Temperaturforskjellen mellom luft og vann kan bli hele 20 grader. Den kalde luften får temperatursjokk, og atmosfæren begynner nærmest å koke.

Polare lavtrykk ligner tropiske sykloner. I likhet med tropiske sykloner kan våre polare sykloner også ha et «øye»i sentrum. Selv om våre sykloner er mindre i utstrekning, kan de være svært intense og bevege seg raskt.

Havet og luften forsøker kontinuerlig å utligne temperaturforskjellen mellom seg. Derfor stiger det varme opp av havet i form av damp, akkurat som når du koker vann. Det er enorme mengder energi i dampen fra havet, og det er denne energien som kan bli drivkraften i en syklon. Vind i høye luftlag «tenner på» syklonen.

Sykloner svekkes raskt når de kommer inn over land, fordi drivkraften fra havet da er vekk.


Polart lavtrykk sett fra land.

Energi fra havet

Gjennom dette prosjektet har forskerne også fått en helt ny forståelse av hvordan havet forsyner polare lavtrykk med energi. Dette er viktig for internasjonal klimaforskning – og for kunnskapen om hvordan varmeenergi overføres fra hav til atmosfære.

Forskerne har isolert de ulike fysiske prosessene i det polare lavtrykket. Slik forstår de nå bedre hvilken effekt faktorer som bølger og vind har på utviklingen av en syklon. Forskerne har gjort flere nye funn:  

– En vanlig hypotese om polare lavtrykk har vært at det bygges opp store mengder med vanndamp i lufta nær havoverflaten, det vi geofysikere kaller CAPE, før polare lavtrykk dannes.

– Vi fant ikke noe slikt CAPE da vi slapp et stort antall sonder fra 10 000 meter og ned mot havet. Derfor konkluderer vi med at det må være vinden som pisker opp hele energitransporten fra hav til luft, forteller Sætre.

Til nå har mange klimaforskere også sett for seg at global oppvarming og høyere havtemperatur vil føre til at mer energi bringes fra havet til atmosfæren, og at vi slik får mer vind og mer uvær.

ArcChange-forskere mener økt havtemperatur knapt får noen betydning for polare lavtrykk. Rett og slett fordi atmosfæren varmes opp raskere i et varmere klima enn havet, og forskjellen i temperatur mellom hav og atmosfære altså ikke vil øke.

Vanskelige bølger


Forsker Øyvind Sætra ved Meteorologisk institutt.

Noe forskerne i ArcChange lyktes svært godt med, var å kartlegge hele livsløpet til ett polart lavtrykk i løpet av to døgn. Fra et fly som fløy over uværet, slapp forskerne sonder ned gjennom syklonen under seg.

Slik klarte de å lage et tredimensjonalt bilde av et polart lavtrykk. Disse dataene kan bli mye brukt i forskning framover.

På andre områder gjenstår det en hel del:

– Vi vet at bølgenes rolle i utvekslingen av varme fra havet er viktig. Men her er det gjort lite forskning. Vi vet for eksempel svært lite om hva som skjer når vannpartikler i form av sjøsprøyt kastes opp i lufta. Dette er vanskelig å forske på, fordi det er så kaotisk, avslutter Sætre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Forskningsprosjektet ArcChange har gitt verdifull ny kunnskap både om polare lavtrykk og om hvordan framtidige klimaendringer kan påvirkes av varmeutvekslingen mellom hav og luft. Slik har prosjektet bidratt både til meteorologi og til klimaforskning.

ArcChange har vært et samarbeid mellom forskere fra Meteorologisk institutt (Oslo), Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen, og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

ArcChange har vært nært knyttet til søsterprosjektet IPY-THORPEX. Sistnevnte var en del av Det internasjonale polaråret, og også IPY-THORPEX har vært finansiert gjennom Forskningsrådet. Slippet av 147 droppsonder fra fly gjennom polare lavtrykk var et av forsøkene som ble gjennomført sammen med IPY-THORPEX. Arbeidet i de to prosjektene ble skildret i NRK-dokumentaren «Jakta på polarstormen» (2008).

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA), et 10-årig forskningsprogram med programperiode 2004–2013.