Professor Inger Greve Alsos ved Universitetsmuseet i Tromsø har studert hva som har vokst rundt innsjøen Skartjørna på Svalbard de siste 8600 årene.
– Konklusjonen er at de fleste plantene har en imponerende evne til å overleve endringer i temperaturen, sier Alsos.
Botanikeren har tatt i bruk en helt ny metode som gir mer detaljert informasjon om plantenes evne til å overleve klimaendringer. Tidligere forskning på vegetasjonshistorien har vært basert på funn av pollen eller makrofossiler fra innsjøsedimenter.
Alsos har tatt i bruk fossilt DNA og på den måten fått hentet inn mer detaljert informasjon fra Skartjørna, som ligger 12 kilometer sør for Isfjord Radio. Hun har altså funnet ut at de fleste planteartene er robuste nok til å tåle temperaturrøkninger på inntil to grader.
Resultatet av arbeidet er nettopp publisert i tidsskriftet The Holocene.
De fleste overlevde
Prøvetaking av innsjøsedimenter ved Skartjørna på Svalbard. (Foto: Inger Greve Alsos, Tromsø Museum – Universitetsmuseet)
Temperaturen for 8600 år siden var to grader varmere enn i dag, men de fleste artene som var der den gang, er der fremdeles i dag.
– Da klimaet ble kjøligere for 2000–4000 år siden, var det kun de mest varmekrevende artene som døde ut. De aller fleste overlevde, for eksempel reinrose har vi funnet i hver eneste periode, sier Alsos.
Konsekvensen av temperaturendringer går først og fremste på mengden av de ulike artene. Det igjen kan ha betydning for beitedyr som rein og rype.
De siste 8600 årene har det aldri vært mer enn to grader varmere enn i dag på Svalbard.
– Vi forventer en temperaturøkning på to–fire grader i de nærmeste 100 årene. Det kan føre til endringer som aldri tidligere har funnet sted, sier Alsos.
Lett på Svalbard
Analyser av fossilt DNA er en ny metode som er under utvikling. DNA kan bevares i tusenvis av år etter at plantene har dødd. Selv i prøver der man ikke finner noen makrofossiler som for eksempel frø eller blad, kan man finne DNA.
Under kalde forhold, som i arktisk, bevares DNA ekstra godt. Prinsippet for metoden er at man får ut millioner med små DNA-fragmenter ved bruk av en DNA-analyse. Deretter må man matche disse fragmentene mot et referansebibliotek bestående av DNA av kjente planter.
For Svalbard er det relativt lett å lage et slikt bibliotek ettersom antallet arter, både de som lever der i dag og de som potensielt kan tenkes å ha vært der tidligere, er relativt begrenset. Metoden er derfor ekstra godt egnet til å finne ut mer om hvordan miljøendringer i fortiden, som klimaendringer og innvandring av reinsdyr, har påvirket vegetasjonen.
DNA-analyser av innsjøsedimenter. Fremst i bildet med munnbind: professor Inger Greve Alsos. (Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum – Universitetsmuseet)
Referanse:
Inger Greve Alsos mfl: Sedimentary ancient DNA from Lake Skartjørna, Svalbard: Assessing the resilience of arctic flora to Holocene climate change. The Holocene, november 2015, doi: 10.1177/0959683615612563. Sammendrag
