I januar 2013 våknet innbyggerne i Beijing opp til et tykt lag av smog, en rekordhøy luftforurensning, som forskere kunne fortelle at var førti ganger høyere enn anbefalt trygt nivå. Kombinert med økt informasjon om forurensningens konsekvenser, ga dette støtet til diskusjoner og opphetede debatter om helse og miljø over hele Kina.

– I løpet av bare to og et halvt år har interessen for alt som har med miljø å gjøre, eksplodert i Kina, sier professor Mette Halskov Hansen.

– Denne historisk sett eksepsjonelt store interessen har også utløst en ny type diskusjoner. Befolkningen har fått nye behov, nye krav og forventninger. Og vår hovedhypotese er at dette sterke engasjementet nå er i ferd med å tvinge fram nye former for samspill mellom myndighetene og befolkningen, vitenskapen, bedriftene og mediene. Men konkret hva som skjer, og hvordan, vet vi lite om. Dette ønsker vi nå å undersøke.

Mette Halskov Hansenleder forskningsprosjektet Airborne, et bredt tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Zhejiang Universitet.

– Vi tar mye for gitt når det gjelder Kina. Dermed er det også mye vi ikke forstår. Vi forstår framfor alt ikke hvor hardt det nå jobbes for å få bukt med forurensningen, eller hvor store utfordringene i virkeligheten er, sier Halskov Hansen.

– Samtidig er det viktig at vi vet hva som skjer, for om ikke Kina klarer å løse sine klima- og miljøproblemer, rammes vi alle. Kina er verdens største energiforbruker, og kull utgjør fortsatt omkring 65 prosent av landets energiforbruk. 

Flere prosjekter i gang i Zhejiang-provinsen

Forskningsprosjektet er konsentrert til Zhejiang-provinsen, der flere delprosjekter allerede er i gang, både i by og landdistrikt. Zhejiang er en av Kinas rikeste provinser, og ikke blant dem som er hardest rammet av luftforurensning. Provinshovedstaden er tvert imot en av landets grønneste byer, forteller Halskov Hansen.

Provinsen er valgt på bakgrunn av det nære samarbeidet UiO har med Zhejiang Universitet, men også fordi det er her det er mulig å gjøre et slikt omfattende og til dels politisk sensitivt forskningsarbeid.

– Ett delprosjekt går ut på å undersøke hvordan den nasjonale politikken rettet mot luftforurensning blir gjennomført lokalt. Dette vet vi overraskende lite om.

Det er vanskeligere å forske på lokal politikk enn nasjonal politikk i Kina, utdyper Halskov Hansen. Begrensning av bilbruk er et eksempel på hva myndighetene allerede har satt i verk av tiltak.

– Dette ble lenge diskutert og brått besluttet gjennomført, over natten. Folk ble opprørt. Men de må forholde seg til det. Spørsmålet er likevel hvordan. De lokale myndighetene, bilindustrien og lokalbefolkningen har alle ulike interesser, men er nødt til å agere i forhold til hverandre.

– Vi gjør intervjuer for å se nærmere på dette samspillet og debatten som pågår. Et interessant spørsmål er også hva som skjer med de bilene som ikke lever opp til de nye miljøkravene. Hvor blir de av?

Begrepet luftforurensning kom med vestlig vitenskap

Et annet delprosjekt tar for seg selve begrepet luftforurensning og hvordan debatten har utviklet seg i både tradisjonelle og nye sosiale medier gjennom historien. Begrepet kom med vestlig vitenskap som ble introdusert på slutten av 1800-tallet.

Men kineserne har hatt sine egne oppfatninger om luft og sammenhenger mellom luft og helse i mer enn 2000 år. Defor er det interessant å finne ut hvilken betydning disse oppfatningene kan ha i dag.

– Det viser seg blant annet at et begrep som «smog» ikke brukes i kinesiske medier før i 2012. I dag er det et begrep det tas for gitt at alle kjenner til, sier Halskov Hansen.

I alt 30 000 artikler, alt digitalisert, er blitt undersøkt i denne sammenhengen, de tidligste artiklene er fra 1833.

– Debatten om luftforurensning og det vitenskapelige er opphetet og interessant. I dag er det målestasjoner i alle Kinas større byer. Du kan laste ned alle målinger og få advarsler på din app. Og skoler i forurensede byer følger med på målingene hver eneste dag.

Men det var først i 2012 at kinesiske myndigheter begynte å offentliggjøre sine målinger, påpeker professoren. Myndighetene ble presset av befolkningen til det etter at den amerikanske ambassaden målte luftkvaliteten i Beijing og offentliggjorde sine tall.

Også luftforurensning ute på landsbygda

Forskerne antar dessuten at både kjønn og klasse har betydning for hvor mye og hvilken type luftforurensning kineserne utsettes for.

– Det er middelklassen og luftforurensningen i byene som får størst oppmerksomhet. Men befolkningen i landsbyene er trolig spesielt utsatt både inne og ute. De bor tett på fabrikker som fyrer med kull, og i tillegg har de lang tradisjon for å lage mat ved hjelp av fyring med tre eller kull. Vi ønsker å forstå hvordan disse kvinnene og mennene oppfatter luftforurensningen.

Halskov Hansen forteller at kjemikere og antropologer vil jobbe tett sammen i forskningsprosjektet. I august vil et team med kjemikere måle innendørs luftkvalitet i 60 utvalgte hus, mens et annet team med antropologer vil forske på kjemikerne og kommunikasjonen med lokalbefolkningen.

– Vi vil også intervjue hundre luftforurensningsforskere for å finne ut hvordan de oppfatter sin egen rolle.

– For å undersøke hvor fri forskningen er?

– Nei, den tror vi er relativt fri når det gjelder de naturvitenskapelige aspektene av luftforurensning. Men vi ønsker blant annet å vite om dialogen de har med politikerne og mediene, har endret seg, og på hvilken måte.

Halskov Hansen mener det er verdt å merke seg at kinesiske myndigheter ikke lenger har økonomisk vekst som eneste mål, slik det har vært under industrialiseringen av landet de siste 60 år.

– Utfordringen for myndighetene er å balansere sterke forventninger i samfunnet om økt økonomisk vekst med nye økende krav om ren luft, vann og mat. Men dette dilemmaet snakkes det altså nå om på en måte som vi ikke har opplevd før. Folk spør seg hvilken nytte de har av å være rike, om ikke barna lenger kan være ute.