Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
For 50 millioner år siden var temperaturen her i Polhavet trolig 15–20 grader høyere enn i dag.

En gang var det palmer og krokodiller her

For 50 millioner år siden vokste det palmetrær rundt Polhavet, og det levde krokodiller i vannet.

4.8 2016 04:00

Isen i Polhavet blir stadig mindre og tynnere. 2016 ligger an til å bli et nytt år med rekordlite is. Men det har faktisk vært helt isfritt rundt Nordpolen tidligere.

Går vi 50 millioner år tilbake i tid, kommer vi til den såkalte drivhustiden.

– Polhavet lå på nesten samme sted som i dag, men var mye varmere. Framstredet og Beringstredet var fortsatt stengt, så det var ingen utveksling mellom de andre havene og Polhavet, sier Matthias Forwick ved Institutt for geologi ved UiT– Norges arktiske universitet.

Da var det lite eller ingen oksygen i dyphavet og masse ferskt vann på overflaten. Alger som man i dag finner i varme ferskvannsområder, fløt på havoverflaten.– Man har funnet pollen fra palmetrær i prøver fra havbunnen og skjeletter fra krokodiller på land i Canada, sier postdoktor i geologi ved UiT, Michael Schreck.

På denne tiden var klimaet på hele kloden mye varmere enn i dag, og forskjellene var mindre mellom ekvator og polene. Temperaturen i Polhavet var trolig 15–20 grader høyere enn i dag.

– Det har blant annet å gjøre med jordas avstand til sola, hvordan jorda roterer og med innholdet av karbondioksid i atmosfæren. Da vi hadde palmetrær i Arktis, hadde vi betydelig mer CO2 i atmosfæren enn i dag, sier Schreck.


Matthias Forwick (til høyre) og Michael Schreck bistår Rüdiger Stein fra Alfred Wegener Institutt for polar- og havforskning i Bremerhaven i Tyskland med å ta hånd om en kjerneprøve. (Foto: André Paul, Universitetet i Bremen)

Ikke is om sommeren

Så endret klimaet seg, og for rundt 45 millioner år siden ble den første sjøisen i nordpolområdet dannet. Men det var fortsatt bare is der om vinteren.

Forskere har tidligere trodd at den flerårige isen kom for omtrent 15 millioner år siden fordi de har funnet sandkorn og grus fra sibirsk side midt i Polhavet som stammer fra denne tida.

Partiklene fraktes ut i havet med isen fordi havstrømmene alene ikke er sterke nok til å transportere slikt materiale. Forskerne har ved hjelp av modeller regnet seg fram til at isen brukte rundt et år på å drive med havstrømmene fra Sibir til Nordpolen.


Michael Schreck er postdoktor ved Institutt for geologi ved UiT. (Foto: Stefanie Kaboth, Universitetet i Utrecht)

Med andre ord mente de at isen måtte ha ligget der også om sommeren.

Men en ny internasjonal studie, som Forwick og Schreck har bidratt til, viser at dette ikke kan stemme.

– Vår studie viser at det var isfritt om sommeren helt til for rundt seks til ti millioner år siden, sier Schreck.

Alger trenger lys

Beviset ligger i en kjerneprøve som ble tatt på en ekspedisjon med fartøyet «Polarstern» i 2014. Analyser av prøven viser at det fram til for seks til ti millioner år siden levde en type alge i Polhavet som bare lever i åpent vann, noe som tyder på at det ikke kan ha vært et permanent isdekke.

– Det er også laget modeller som indikerer at farta til sjøisen ikke er den samme nå som den har vært i fortida. Den avhenger av tykkelsen til sjøisen og havstrømmene som transporterer den, sier Schreck.

Funnet er viktig for å forstå jordas klimasystem.

– For å kunne lage bedre modeller og beregninger for fremtiden og prøve å forutsi hvordan regioner kommer til å bli forandret, må vi forstå fortidas forandringer. Det er ikke første gang jorda går gjennom fundamentale endringer med tanke på klima, sier Schreck.

Et nålestikk

Det er likevel mye usikkerhet om langtidsklimautviklingen i Polhavet fordi forskerne bare har én kjerneprøve fra ett sted i Polhavet som går flere titalls millioner år tilbake i tid. Derfor planlegges det en ny, internasjonal boreekspedisjon i 2018.

– Utfordringen med Polhavet er at det finnes mer enn 700 kjerneprøver hvorav de fleste bare dekker de siste par hundre tusen år. Så har vi et stort hull, der vi mangler data for mange millioner år i en periode hvor det ble betydelig kaldere i Polhavet.

– Vi har bare denne ene boringen fra Lomosovryggen, og den blir som et nålestikk når man vet hvordan havbunnen i Polhavet ser ut, sier Forwick.


Instituttleder ved Institutt for geologi, Matthias Forwick var på Nordpolen i 2014 i forbindelse med et geologitokt i Polhavet. (Foto: Privat)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord