– Vi skal undersøke hvilke miljøgifter som dukker opp i polare sjøfugler og sammenligne Arktis og Antarktis, sier doktorgradsstudent Norith Eckbo ved Universitetet i Oslo.

Jula feirer hun på Sydpolen.

– Vi skal se på hvordan miljøgiftene varierer over tid og om miljøgifter og klimaendringene sammen påvirker utviklingen til bestanden av kongepingviner, sier Eckbo.

Via Tasmania har ferden gått videre med båt til Antarktis, hvor hun skal tilbringe til sammen tre måneder. Mesteparten av tiden der skal hun tilbringe sammen med noen velkjente, vaggende fugler i kjole og hvitt.

– Det jeg gleder meg mest til er å bli kjent med pingvinene, sier hun.

– Det er jo et eventyr jeg får være med på. Det fine med feltarbeid er også at man får en nærhet til det man skal forstå. Det er ikke bare tall på en datamaskin, men noe man opplever.

Skismøring og goretex havner i fuglene

Prøvene Eckbo skal ta i Antarktis er en del av et prosjekt som handler om miljøgifter i polområdene. Noen av stoffene som er under lupen, er nye giftstoffer som perfluorerte stoffer. Disse finner man blant annet i skismøring og goretex. 

Andre nykommere på giftlistene er klorerte parafiner og nye bromerte flammehemmere. Stoffer som er laget for å gjøre livene våre enklere, spres av deg som forbruker og havner til slutt ved polene. Miljøgifter som dette hoper seg ofte opp på toppen av næringskjeden, noe som gjør sjøfugler svært utsatt.

Så fort et stoff reguleres, dukker et nytt lignende stoff opp. I tillegg til de nye stoffene henger de gamle kjenningene stadig igjen. DDT og PCB har lenge vært strengt regulert, men man finner fremdeles disse stoffene i naturen, og de dominerer ofte i cocktailen av miljøgifter.

Overvåking i nord, lite kunnskap i sør

– Det er viktig å forske på miljøgifter i sjøfugl fordi de fungerer som indikatorer på havets helsetilstand. Men også fordi sjøfugl opplever mye press fra menneskelig aktivitet, som ødelagte levesteder, matmangel på grunn av klimaendringer og konkurrerende fiske, i tillegg til at de er spesielt utsatt for forurensning og miljøgifter, sier Eckbo.

Alt dette utgjør stressfaktorer for artene.

– Derfor er det viktig å forske på de ulike brikkene i dette puslespillet og særlig se på giftstoffer og klima i sammenheng. Klimaendringene kan påvirke miljøgiftnivåene i fremtiden og artenes følsomhet for negative effekter.

I nordområdene har forskere overvåket miljøgifter i flere tiår. Arktis ligger omkranset av store industri-nasjoner og får tilført miljøgifter fra luftstrømmer og elver, i tillegg til de store havstrømmene.

– Vi har ikke like mye kunnskap om giftstoffene i sør, i Antarktis, forklarer Eckbo.

Det er lavere nivåer av miljøgifter der, fordi Sørishavet danner en barriere rundt kontinentet og stenger for mesteparten av  miljøgiftene som kommer via havstrømmene. I Antarktis kommer stort sett forurensningen via luft eller fra forskningsstasjonene.

Sjøfugler gjennom tidene

Tidligere har Eckbo samlet prøver av sjøfuglene teist og storjo på Svalbard. Teisten er en fastboende art, mens storjoen migrerer. 

– Vi sammenlikner nivåer og blandinger av miljøgifter i fastboende og migrerende fugler på Sydpolen og Nordpolen. I Antarktis skal jeg ta blodprøver av adeliepingviner, som er en mer eller mindre fastboende art.

Forskere fra Norsk polarinstitutt skal til den norske forskningsstasjonen Troll, og samle blodprøver fra sørjo, som i likhet med sin nære slektning i nord, er en migrerende fugl.

I tillegg til dette skal franske forskere ta prøver av kongepingviner fra øya Crozet Island. 

– Fra årets prøver får vi et øyeblikksbilde av miljøgiftsituasjonen i nord og sør,  men vi trenger også oversikt over situasjonen over tid. Jeg skal derfor analysere nedfryste prøver av kongepingviner fra Crozet 17 år tilbake i tid, og se på endringer i miljøgiftnivåer opp mot endringer i klima, artenes diett og effekter i populasjonen, forklarer Eckbo.

Jul med Pingu

Et av forberedelsene til reisen var å feire jul hjemme i Norge.

– Det blir julefeiring her nede også, bare at her lager vi gaver til hverandre av ting vi finner på forskningsstasjonen.

Det er et eget lite samfunn på 50 personer som holder til på den franske forskningsstasjonen, Dumont d’Urville.

– Det er jo fransk kjøkken! De har blant annet en egen baker som lager croissanter.

Det er ingen telefonforbindelse, og nettet er nokså dårlig. Med andre ord er det ikke det største underholdningstilbudet – bortsett fra pingvinene.

– De har et ganske stort bibliotek, men jeg har også tatt med en del litteratur, og jeg skal lære meg fransk ordentlig, så det blir nok å finne på.

I tillegg er Eckbo allerede godt i gang med å blogge om opplevelsene. Hvis du vil lese mer om hvordan det er å forske i Antarktis kan du følge bloggen (på engelsk): Field notes – seabirds, contaminants and Antarctica