Nordmenn er fortsatt mer digitale i sin nyhetsbruk enn de fleste andre europeere. Ny forskning viser også at det stoler mer på nyheter fra NRK enn de som dukker opp på Facebook.

Stoler mer på NRK enn på sosiale medier

Norske studenter har mindre tillit til sosiale medier enn britisk og israelsk ungdom. Og de stoler aller mest på NRK.

14.7 2017 04:00

Nordmenn er generelt mer interessert i nyheter enn andre folk i Europa. Mens resten av verden sliter med såkalte nyhetsunnvikere og flukt fra tradisjonelle medier, er politikk, internasjonale forhold og lokale nyheter noe vi i Norge fortsatt er ganske interessert i.

Det sier vi i hvert fall, når vi blir spurt om det. Det viser nye tall om nordmenns nyhetsbruk fra Reuters Institute Digital News Report og Universitetet i Bergen. 

Men hva med unge folk? Får de fremdeles nyheter fra de tradisjonelle kanalene eller stoler de heller på at sosiale medier oppdaterer dem på ting som skjer?

Nå viser en ny studie fra Høgskolen i Sørøst-Norge at norske studenter har mye mer tillit til tradisjonelle medier som NRK og Aftenposten enn de har til Twitter, Facebook og blogger.

Funnene overrasket forskeren

– Jeg ble ganske overrasket over at norsk ungdom hadde så sterk tillit til norske nyhetsmedier. Jeg måtte faktisk dobbeltsjekke flere ganger, sier Eiri Elvestad, forsker ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


Sosiolog Eiri Elvestad er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge (Foto: HSN)

Hun har sammenlignet norske, israelske og britiske studenters tillit til nyhetsmedier. 

De norske studentene forklarer den store tilliten med at mediene er større og har lengre fartstid enn for eksempel Facebook, Twitter og uavhengige bloggere.

De stoler også spesielt på NRK fordi de tror journalistene der fremstiller nyhetene på en mer nøytral og uavhengig måte.

Snakket med studenter fra alle land

Selve studien er basert på en spørreundersøkelse blant 940 norske, britiske og israelske studenter.

37 av disse ble valgt ut til å bli intervjuet. Forskerne spurte deltakerne om ting det ikke alltid er like lett å få svar på i en vanlig spørreundersøkelse. I intervjuene er det også rom for at forskerne kan tolke intervjuobjektene og føre mer uformelle samtaler med dem. 

– Antall deltakere i studien er relativt få, og det kan argumenteres for at unge voksne som studerer, ikke er representative for unge folk generelt, sier Elvestad.

Hun mener likevel studien kan si noe om forskjellen mellom unge folks nyhetsmediebruk i de tre landene.

Det gjør også professor Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.

– Her har forskerne målt tillit på en mer spesifikk måte enn man har gjort tidligere. Og det å sammenligne disse tre landene gir god kunnskap om unge folks bruk av nyhetsmedier, sier medieprofessoren.

Han mener studien bidrar til å forstå hvem mediene har betydning for og på hvilken måte.

– Det er viktig for demokratiet og samfunnsdeltakelsen, sier han.

Norge er et annerledesland

Selv om landene i undersøkelsen er ganske like på enkelte områder, er de relativt ulike på andre.

Mens vi i Norge har både høyt forbrukt og mye tillit til tradisjonelle medier, har de i Storbritannia generelt lav tillit.

– Det kan være fordi de har hatt flere medieskandaler de siste årene, sier Elvestad.

For eksempel da journalister drev ulovlig avlytting av kjendiser i det nå nedlagte News of The World og da BCC anklaget den britiske regjeringen for å ha manipulert opplysninger om Iraks potensielle masseødeleggelsesvåpen.

– I Storbritannia har de også et mer liberalt mediesystem med begrenset pressestøtte, noe som gjør at avisene må gå lenger i tabloidiseringen. Dette kan ha negative konsekvenser for tilliten, sier forskeren.

I Norge var det svært få av informantene som hadde konkrete eksempler på saker som gjorde at de stolte mindre på norske nyhetsmedier, slik som i Storbritannia. Det gikk heller på at de selv hadde blitt intervjuet av journalister i lokalpressen og så blitt feilsiterte.

Israel i en presset situasjon

I likhet med folk i Norge leser israelere mye nyheter. Mer enn i mange andre vestlige land. Men i motsetning til oss lever israelerne i svært krevende og konfliktfylte politiske omgivelser.

Kanskje nettopp derfor er de israelske studentene mer kritiske til sine nasjonale allmennkringkastere. De stoler altså mindre på nyhetene fordi det kommer fra statlig hold.

I Norge er det helt motsatt. Norske studenter stoler mer på NRK nettopp fordi den er statlig.

– En av nordmennene vi intervjuet sa at «De er jo staten, så de har vi mer tillit til», forteller Elvestad.

Norske medier bør benytte seg av tilliten

Det at folk har så mye tillit til mediene i Norge, kan også bety at de er villige til å betale for nyheter på nett enn det folk i andre land er.

– Norske medier sliter med å overleve økonomisk på lik linje med resten av verden. Men siden unge nordmenn har såpass sterk tillit til norske medier, har norske medier et fortrinn, sier Halvard Moe.

Denne tilliten kan altså være verdt en god del for norsk presse når flere nå må legge seg bak betalingsmur for å finansiere journalistikken – en journalistikk som tydeligvis er ganske verdifull for unge norske mennesker.

De sosiale mediene er svært ulike

Felles for ungdommene fra Norge, Storbritannia og Israel er at alle har mindre tillit til sosiale medier. De rangerer den tradisjonelle journaliststikken høyere enn både bloggere og andre sosiale medier.

Men hva menes egentlig med sosiale medier?


Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

I studien refererer forskerne både til Twitter, Facebook, Youtube og uavhengige blogger.

– Vi vet fra før at dette er veldig ulike medier som blir brukt på veldig ulike måter av veldig ulike folk. Så det kan være uheldig å slå disse sammen under ett, sier Hallvard Moe, som også har forståelse for at forskerne valgte å gjøre det sånn. 

Han har selv bidratt med forskning på norske folks medievaner i rapporten fra Reuters Institute Digital News Report tidligere i sommer. 

– Sosiale medier kan bestå av alt fra tanter, venner, blogger, politikere, etablerte nyhetskilder, utdanningsinstitusjoner og så videre.

Moe mener altså det kan være nyttig å skille ulike sosiale medier fra hverandre for å forske på medier og tillit. I undersøkelsene han gjorde for Universitetet i Bergen viste det seg at Twitter for eksempel er et sosialt medium som folk mener er nyttig når de skal oppdatere seg på nyheter. Men bare en av tre mener Facebook funker til samme formål. Der er det mer tilfeldig hvilke nyheter som dukker opp i feeden, og de blir foret med nyheter på Facebook mens de gjerne driver med andre ting.

– Vi finner mer ut om unge folks tillit til medier dersom vi skiller de forskjellige sosiale mediene fra hverandre i forskningen, tror Moe.

Referanse:

Eiri Elvestad, Angela Phillips og Mira Feuerstein: Can Trust in Traditional News Media Explain Cross-National Differences in News Exposure of Young People Online? Digital Journalism. Juni 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/21670811.2017.1332484. Sammendrag.

Hilde Sakariassen, Jan Fredrik Hovden og Hallvard Moe: Bruksmønstre for digitale nyheter: Reuters Insitute Digital News Report. Universitetet i Bergen, juni 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse