Da Yngve Benestad Hågvar skulle ta doktorgraden i journalistikk, falt valget på kvalitativ tekstanalyse. Nylig disputerte han med en avhandling som tar for seg nyhetssjangere i nettaviser og tekstnormforskjeller mellom nett- og papirnyheter i VG, Dagbladet og Aftenposten fra 2010 til 2014.

I dette intervjuet forteller han mer om prosjektet:

– Kan du si litt mer om hva du forsket på?

– Jeg har undersøkt hvilke sjangerforskjeller vi finner mellom nyheter på henholdsvis nett og papir i VG, Dagbladet og Aftenposten. Siden nettnyheter både lages, distribueres og leses på andre måter enn papirnyheter, er det sannsynlig at de vil være tilpasset andre retoriske og sosiale behov i kulturen.

– Det store spørsmålet er hvordan slike sjangerforskjeller påvirker meningen i tekstene, og om det fører til at de som leser nyheter på nett, får servert andre forståelser av samfunnet enn de som leser på papir.

– For lite kvalitativ forskning

– Hvorfor begynte du å forske på dette?

– Dagens journalistikk utvikler seg i et tempo vi aldri har sett maken til, og sjangernormene er konstant i forandring. Det er helt nødvendig med oppdatert kunnskap om hva som faktisk foregår, om vi skal forstå hvor journalistikken er på vei – både med tanke på samfunnsdebatten, journalistikkundervisninga og medievitenskapen.

– Dessuten mener jeg at journalistikkforskninga har vært for lite opptatt av kvalitativ tekstanalyse. De fleste studiene som sammenlikner papir- og nettjournalistikk, er kvantitative innholdsanalyser av kilder, lenker, stoffområde og så videre. De påviser interessante forskjeller og utviklingstendenser, men sier oss lite om hva tekstene betyr i praksis.

– Hva fant du ut?

– En hovedtendens er at redaksjonene sparer saker de er alene om, og som ikke er øyeblikksaktuelle, til papir eller betalt nett. Mye av det som legges ut åpent på nett, er fellesstoff der det er om å gjøre å være først ute eller finne sin egen vri på saken. Det fører blant annet til at papirsakene framhever erfaringer og fortolkninger, mens det åpne nettstoffet preges av hendelser og meninger.

– Casefortellinger om vanlige folks problemer er for eksempel en utpreget papirsjanger. På nett får vi isteden vite hva kjente personer mener om aktuelle spørsmål. Det gir et mer fragmentert nyhetsbilde på nett, på godt og vondt. Papiravisene går gjerne lenger i å fortolke nyheten for leseren, noe som kan gi økt forståelse, men som også åpner for et mer ensidig perspektiv. Kort fortalt bør vi følge med på begge plattformer om vi ikke skal gå glipp av viktige temaer og perspektiver.

– Enhver medieforsker blir mediehistoriker

– Hvordan gikk du fram for å finne svar?

– Jeg gjør en kritisk diskursanalyse der jeg kombinerer seks ulike delstudier: en formatanalyse av hvordan papir- og nettavisene seksjonerer stoffet sitt, en kvantitativ innholdsanalyse av potensielle sjangertrekk på begge plattformer, kvalitative intervjuer med sjefer i de tre redaksjonene og tre kvalitative casestudier av typiske tekstkomplekser. Tekstanalysene er det viktigste i avhandlingen.

– Hvilke utfordringer står forskningsfeltet ditt overfor?

– Ingen aner hvordan medielandskapet ser ut om bare et par år. Utviklingen går så fort at enhver medieforsker i praksis blir mediehistoriker. Dataene er utdatert lenge før de blir publisert. Derfor er det vanskelig å vite nøyaktig hvilke utviklingstrekk det er mest relevant å forske på, og det skjer hele tiden mye spennende som medieforskerne ikke rekker å ta tak i.

– Det er også et problem at kvalitative tekstanalyser av journalistikk ikke passer særlig godt inn i de etablerte tidsskriftformatene. Transparente tekstanalyser krever mer plass enn det vi har til rådighet i en standard artikkel, samtidig som hele meritteringssystemet er lagt opp rundt artikkelsjangeren. Det er nok en årsak til at det publiseres så få kvalitative casestudier av journalistikk.

Dette intervjuet er en forkortet utgave av spalten Stipendiatprofil. Du kan lese hele intervjuet på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.