Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer

Tilgang til internett gir plagiering

Tre av fire elever skrev av besvarelser på nettet, viser en undersøkelse i videregående skole.
14.1 2014 05:00


Tusenvis av ferdige besvarelser finnes på nettet.

Elevene har fire timer til å analysere og skrive en analyse av en litterær tekst i norskfaget. De har tilgang til internett.

Det første som kommer opp når de søker på oppgaveteksten, er en helt likelydende oppgave og besvarelse på nettet. Hva gjør de da?

Dette ønsket førsteamanuensis Håvard Skaar ved Høgskolen i Oslo og Akershus, å finne ut. Han samarbeidet med lærerne i tre klasser på videregående trinn der elevene fikk norskoppgaven.

Det viste seg at tre av fire elever plagierte, og at en fjerdedel av den innleverte teksten var plagiat fra nettet.

– Når en så stor andel av elevene valgte å kopiere i så stort omfang, er det rimelig å tro at denne praksisen ikke var ukjent for dem på forhånd, sier Skaar.

– I intervjuer fortalte mange av dem også at det var vanlig å gå inn og kopiere uten å oppgi kilde. Og selv om det er relativt få elever som deltar i studien, er den basert på et håndfast materiale som viser hva elevene valgte å gjøre da de skulle skrive denne oppgaven.

Studien viser også at det er sammenheng mellom graden av plagiering, kunnskap om kildebruk og karakteren i norsk. De svakeste kopierte mest og hadde minst kunnskap om kildebruk.

Hvorfor kopierer de?

Før han fikk dette resultatet, intervjuet han elevene om oppgaveskriving, internett, kildebruk og plagiering.

– Da jeg snakket med elevene, var det en gjennomgående tendens til at de ikke var begeistret for litterær analyse. De ville gjøre oppgaven så raskt og enkelt som mulig, slik at de kunne drive med andre ting, sier Skaar.

Elevene ønsket også å bruke internett til oppgaveløsningen selv om det fratar dem konsentrasjonen og resulterer i plagiering.

– De så at plagiering var et problem, men mente at ferdige tekster inspirerte dem til å skrive likevel. Samtidig fikk de gjort oppgaven enkelt og greit. Mange opplevde ikke kopieringen som spesielt problematisk.

Mange muligheter


Håvard Skaar.

Tusenvis av ferdige besvarelser finnes på nettet. Ulike nettsteder tjener penger på å distribuere ferdige besvarelser, selv om de selvsagt ikke oppfordrer til plagiering.

Skaar er klar over at det i mange miljøer er upopulært å påpeke at plagiering eksisterer. Man ønsker hele tiden å tenke på hvordan bruke digital teknologi på en positiv måte.

– Det er klart at det er et problem for skolen dersom måten elever løser oppgaver på blir annerledes enn det man ønsker seg.

– Det er en fare for at Internett-tilgang i størst grad reduserer læringsutbyttet for de som ikke er så flinke til å skrive i utgangspunktet, sier Skaar.

– Internett inviterer til skrivestrategier som ikke medfører læring. Slike strategier er mer fristende for svake enn for sterke elever. Nettbruk kan slik sett også  øke avstanden i læringsutbytte mellom svake og sterke elever.

– De flinke elevene har oftest et mer positivt og et mer reflektert forhold til egen skriving, og verdsetter følgelig i større grad det de kan lære av å skrive. Derfor er de mindre tilbøyelige til å plagiere.

Lokale oppgaver

Skal man bruke internett i skrivingen mener Skaar det er viktig å forandre oppgavene.

– Man må lage oppgaver som er spesielle for den gruppen elever man har, sier Skaar.

– Oppgavene må koples til forarbeid i klassen, slik at det ikke blir så lett å bare skrive av fra nettet. Jo tettere læreren følger elevenes skriveprosess, jo mindre aktuelt blir det å velge plagiatet som skrivestrategi.  Samtidig må opplæringen i kildebruk styrkes.

Skaar har samarbeidet om analysedataene med statistiker Hugo Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Referanse:

Skaar & Hammer: Why students plagiarise from the internet: The views and practices in three Norwegian upper secondary classrooms, International Journal for Educational Integrity, Vol 9, No 2 (2013).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Koble til en forsats til 50 kroner og les av fruktbarheten på fem minutter, lover forskerne bak prototyp.

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.