Elevene vil helst bruke Wikipedia
Men er redd for kritikk fra lærerne når de bruker informasjon fra nettleksikonet.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Elever som bruker nettleksikonet Wikipedia i skolesammenheng, vet at informasjonen kan være feil eller mangelfull. Dette stopper imidlertid ikke elevenes bruk.
- Elevene ser på lærernes skepsis til Wikipedia som et større problem enn at de selv kan sitte igjen med feil eller irrelevant informasjon, sier forsker Marte Blikstad-Balas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Hun har gjennomført en undersøkelse om bruk av Wikipedia i skolesammenheng blant avgangselever ved videregående skoler i Oslo og Akershus.
- Alle elevene i undersøkelsen har brukt Wikipedia, gjerne på flere ulike språk, og hele 83 prosent av elevene liker å bruke nettstedet i skolesammenheng.
- Dette til tross for at 96 prosent av elevene er enige om at informasjonen de finner på Wikipedia kan være feil, forteller Blikstad-Balas.
Elevenes dilemma
Ifølge Kunnskapsløftet skal elevene bruke flere kilder, også informasjon fra internett. Studien til Blikstad-Balas tyder på at elevene ofte havner i et dilemma:
Mange elever vil helst bruke Wikipedia, men nettopp denne kilden er mange av lærerne lite begeistret for.
- Mange elever sier at de rett og slett mangler gode alternativer. De opplever Wikipedia som den enkleste og beste måten å få tak i informasjon på, samtidig som mange lærere fraråder bruken.
Ulike forventninger
Studien antyder at lærere og elever har ulike forventninger til en god kilde. Elevene velger Wikipedia fordi det er raskt og enkelt, og fordi de finner det de trenger.
Blikstad-Balas sier dette er et funn som er godt kjent i internasjonal skoleforskning:
- Elevene velger informasjon de anser som «god nok» der og da. Lærere har altså ofte en annen forventning til elevenes kildebruk enn det de selv har.
