Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
I tekstene de skriver, drar ungdommene i studien veksler på alle språkene de har lært.

Flerspråklige ungdommer skriver seg kompetente

Skriveprosessen er et verktøy for å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet. 

16.3 2016 04:00

– Å studere disse ungdommenes skriving på fritiden og skolen har gitt nye innsikter i hvilke funksjoner skriving har i livene deres, sier postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Joke Dewilde.

Hun har forsket på ungdom med kortere botid i Norge deltar. 

– En av ungdommene, som jeg kaller Mohammed, skriver for eksempel korte, diktliknende tekster for å jobbe med opplevelser og erfaringer fra å ha forlatt hjemlandet sitt og det å være ny i et annet land.

Forskeren oppdaget fort at det ikke var produktet som var viktig for Mohammed, men selve skriveprosessen Der fikk han nemlig utløp for følelsene sine knyttet til temaet.

– I skoleskriving vil produktet ofte være viktigst, og det vil være et større krav om korrekt språkbruk, noe som ikke vil yte tekstene og prosessene til Mohammed rettferdighet, mener hun.

– For disse ungdommene er det viktig at skolen også skaper rom for mer spontan-skriving der de kan være kreative og investere identiteten sin i teksten, uten å nødvendigvis måtte tenke på om det er korrekt norsk.

Facebook gir rom for sammensatte identiteter

Gjennom observasjoner på skolen og fritiden, feltsamtaler og korte intervjuer har forskeren sett en generell tendens der ungdommenes samlede språklige repertoar påvirker tekstene de skriver – særlig på fritiden, men også på skolen.

Et eksempel er på Facebook, der flere drar veksler på alle språkene de har lært. I skoletekstene skriver de mest på norsk, men også der ser forskeren innflytelse fra tidligere lese- og skriveerfaringer.

– På Facebook kan ungdommene uttrykke og eksperimentere med sammensatte språklige og kulturelle identiteter, sier Dewilde.


– På Facebook kan ungdommene uttrykke og eksperimentere med sammensatte språklige og kulturelle identiteter, sier Joke Dewilde, postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. (Foto: Sandra R. Nielsen/ ILS)

I det sosiale mediet kommuniserer de med venner spredt rundt om i verden:

– De bruker hele sitt språklige repertoar, som omfatter flere ulike språk. Noen av disse behersker de godt. Av andre kan de bruddstykker. Felles er at de tilpasser språkbruken på kompetent vis, avhengig av mottaker og budskap.

Lenkene de legger ut er ofte knyttet til generell ungdomskultur. Et interessant funn, ifølge språkforskeren, er at de også bruker kanalen til å profilere sider ved hjemlandene sine som ofte blir neglisjert i media, der temaene som tas opp, ofte er knyttet til krig og katastrofer.

Teknologien utvider

Forskningsprosjektet har fått tittelen Flerspråklige ungdommer som skrivere på skolen og på fritiden. Ungdommene som deltar, har relativt kort botid i Norge, mellom tre og fem år. De er i alderen 15 til 20 år og kommer fra landene Afghanistan, Burma, Eritrea, Irak og Somalia. Flere har også bodd i transittland på vei til Norge.

Studien viser gode eksempler på hvordan verden er blitt mer kompleks, forklarer Dewilde:

– I dag ser vi en større kompleksitet rundt hvem som flytter på seg og hvor de bosetter seg. Teknologi gjør det også mulig å holde kontakt med hjemlandet og bygge globale nettverk.

Forskeren Steven Vertovec bruker begrepet superdiversitet, som peker utover etnisitet, og som tar på alvor ulikheter i oppholdsstatus, klasse, arbeidsmarked, kjønn og alder.

Bollywood-inspirerte dikt

Ifølge Dewilde er ungdommenes skriving nettopp et uttrykk for en mer mangfoldig verden. De drar ikke bare veksler på erfaringer fra hjemlandet og språkene der, men også fra transittland og språk de har lært i andre sammenhenger. 

Jenta som forskeren kaller Khushi, er født i Somalia og kom til Norge som 16-åring. I feltarbeidet observerte Dewilde at hun og klassevenninnene så på Bollywood-filmer i friminuttene. Khushi fortalte at hun har lært seg hindi ved å se på disse filmene og skriver korte dikt på fritiden med dette som utgangspunkt.

– Oversetteren min gjorde meg senere oppmerksom på at Khushi i realiteten samler kjente replikker og sanger direkte fra Bollywood-filmer eller populære hindidikt fra SMS-tjenester. Filmene lærer henne om livet, fortalte Khushi meg. I skolesammenheng kunne en slik gjengivelse blitt oppfattet som plagiat. Men i fritidssammenheng bruker hun diktarkivet for å skape mening i livet sitt, sier Dewilde.

Nye innsikter i skolearbeid

Ifølge forskeren bidrar ungdommenes fritidsskriving og tidligere lese- og skriveerfaringer med nye innsikter i skoleskrivingen deres. Hun forteller om et hørespill tre av ungdommene skrev manus til i norskfaget. I hørespillet gjengis dialogen mellom to av karakterene i diktform på flere språk:

– En av elevene, som jeg kaller Bahar, var vant til at bestefaren skrev og framførte dikt til henne på dari, og dette hentet hun inspirasjon fra. I manuset brukes språk elevene snakker hjemme – som arabisk, dari og litauisk – eller språk de har lyst til å lære i framtiden (spansk).

– Ungdommene framstår som både kreative og kritiske skrivere i skoletekster, der de utfordrer sjanger- og språkkonvensjoner.

Vil bidra til forståelse

Dewilde mener innsiktene fra studien kan brukes i flere sammenhenger:

– De er relevante for utdanningsfeltet, både i skolen og i lærerutdanningen. En viktig oppgave for skolen blir å finne måter å møte et stadig økende mangfold på. Kanskje kan innsiktene også være av interesse for andre som er opptatt av å gjøre koblinger mellom ulike arenaer i ungdommers liv.

Hun er opptatt av å engasjere ungdommer som medforskere og gi dem muligheten til å synliggjøre erfaringene sine. På denne måten kan de bidra til å utfordre rådende diskurser som ikke tar høyde for kompleksiteten i dagens samfunn og dermed i deres liv, mener hun:

– Ungdommer med kort botid representerer stemmer uten ifra. Ved å lytte til hvordan verden ser ut fra deres perspektiv, kan vi få viktige innspill til forståelsen av storsamfunnet. Forskningen vil forhåpentligvis bidra til økt refleksjon og bevissthet, som igjen kan legges til grunn for handling i klasserommet, utforming av utdanningspolitikk og møtet mellom mennesker.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

KS FoU

Å vende tilbake til jobben du ble sykemeldt fra er ikke alltid en god løsning. I stedet kan svaret være å bytte jobb.

Universitetet i Oslo

En studie av erfarne psykoterapeuters liv og lære har blitt omgjort til et teaterstykke.

Universitetet i Agder

Den nye metoden gjør at kranene holder seg helt i ro, noe som er en fordel under laste- og losseoperasjoner på oljerigger.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, ifølge forsker.

NTNU

Hvis det er for lite av kjøtt, melk eller egg på gravides matfat, øker sjansen for å få i seg for lite B12. Da er det også større sjanse for å føde for tidlig, viser ny forskning.

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

For et drøyt år siden skrev to amerikanske samfunnsøkonomer en oppsiktsvekkende forskningsartikkel om noe ingen hadde oppdaget før. 

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, ifølge forsker.

Buddhister er den eldste religiøse gruppa i 2050, spår forskere. Muslimer er fortsatt yngst i verden, men i Europa blir de eldre.