Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer
For å unngå tvangsekteskap kan personen som bor i Norge la være å gi samtykke til at ektefellen skal få komme til landet. De trenger ikke oppgi grunnen til at de ikke samtykker.

Trenger bedre råd mot tvangsekteskap

Unge som er blitt tvangsgiftet kan unngå å få en uønsket ektefelle til Norge hvis regelverket blir gjort bedre kjent, mener forskere.

27.4 2015 05:00

Utlendingsregelverket skal forhindre at unge kvinner og menn med innvandrerbakgrunn blir utsatt for tvangsekteskap. Ett av tiltakene myndighetene kan bruke, er å avslå søknad om familiegjenforening.

Da må det være sannsynliggjort at ekteskapet ikke er inngått frivillig. Dette tiltaket blir brukt i relativt få saker.

– Disse sakene er svært komplekse. Saksbehandlingen er vanskelig fordi informasjonen som foreligger er begrenset. Den som er utsatt for tvang ønsker ikke alltid å opplyse om dette av frykt for konsekvensene, sier prosjektleder Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Hvis verken parten i Norge eller den som søker i utlandet har gitt informasjon om at ekteskapet er ufrivillig, vil vurderingen av søknaden bygge på en helhetsvurdering av opplysningene i saken.

UDI vil vurdere kjennetegn ved giftemålet, relasjonen og kontakten i ettertid mellom ektefellene.

– Vi anbefaler UDI å være tilbakeholden med å fatte vedtak om avslag basert kun på såkalte indikatorer. I stedet bør de satse mer på å veilede, motivere og samarbeide med den som har giftet seg ufrivillig, sier forsker Anja Bredal ved ISF.

Kan nekte samtykke til gjenforening

Et annet tiltak for å forhindre tvangsekteskap er at familieinnvandring blir avslått fordi den personen som bor i Norge ikke gir samtykke til at søker skal komme til Norge. Han eller hun behøver ikke å oppgi grunnen til manglende samtykke.

Da utlendingsloven ble laget, ble dette presentert som en indirekte måte å fortelle om tvangsgifte.

Vilkåret er ikke avgrenset til tvangsekteskap, men blir generelt brukt i saker der referansepersonen ikke samtykker i at søker gis tillatelse til familieinnvandring til Norge. Forskerne kan derfor ikke anslå hvor mye dette punktet i avslagsparagrafen brukes når grunnen er ufrivillig ekteskap.

– Vi mener UDI bør informere bedre om denne muligheten, fordi det kan hindre gjenforening uten at den som er utsatt for tvang må fortelle det, sier Bredal.

Forskerne foreslår også at dette punktet skilles ut som et eget ledd i utlendingsregelverket.

Giftealderen øker i takt med økt utdanning

For å fastslå omfanget av transnasjonale tvangsekteskap har forskerne sett på hvordan ekteskapsmønstrene har utviklet seg de siste 20 årene blant unge voksne med innvandrerbakgrunn. 

I januar 2015 var det 21 000 personer over 20 år med bakgrunn fra land som er aktuelle når det gjelder transnasjonale ekteskap. Denne gruppen øker med 2000 personer hvert år.  


Hilde Lidén.

– Det har skjedd en positiv utvikling ved at giftealderen har gått kraftig opp. I dag er 30 prosent av kvinnene under 25 år gift, mens 50 prosent var gift i 1995. For menn er tendensen den samme, fra 30 prosent til 10 prosent, sier Lidén.

Forskerne mener at den sterke økningen i giftealder har sammenheng med at flere ungdommer med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning, noe som kan bidra til å redusere risikoen for at de inngår et ekteskap mot sin vilje.

Analysen av søknader er fra utvalgte land som Pakistan, Tyrkia, Somalia, Marokko, Irak, Iran, Afghanistan, Eritrea, samt kategorien «statsløs». De fleste søknadene var fra Pakistan.

– Det er få søknader fra søkere under 24 år fra de aktuelle landene. For søkere over 24 år er det ganske likt antall kvinner og menn, sier Lidén.

Alder er ingen garanti mot tvang

Studien viser at samtidig som færre unge gifter seg, er det også færre som finner ektefelle i utlandet. Antallet inngåtte slike transnasjonale ekteskap har gått ned fra 60 til 40 prosent på 20 år.

– Dette er positive endringer som er i tråd med tiltakene mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket.

Målet for myndighetene har nettopp vært å bidra til at unge venter med å gifte seg, og i stedet tar lønnet arbeid eller utdanning. Ungdommene kan bli mer økonomisk og psykologisk selvstendige, og bedre i stand til å stå imot press om å gifte seg mot sin vilje, sier Lidén.


Anja Bredal.

Samtidig finner forskerne også en viss økning i alder i tvangssakene. Å bli eldre er altså ikke en garanti mot giftepress og tvang.

– For noen kan det være at giftepresset slår inn med full styrke når utdanningen er gjennomført, sier Bredal.

Forskerne mener myndighetene må ta hensyn til dette i vurdering og valg av tiltak mot tvangsekteskap.

– Mange forbinder det typiske offeret for tvangsekteskap med en svært ung, uselvstendig jente. Våre funn tyder på at utlendingsmyndighetene har forstått at de må utvide blikket for mulige tvangsekteskapssaker, også i eldre aldersgrupper. Samtidig bør tilnærmingen til den utsatte ta høyde for at dette er voksne, myndige mennesker, sier Bredal.

Referanse:

Hilde Lidén mfl: Tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket. Rapport 2015:04, Institutt for samfunnsforskning. Prosjektet er utført på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Utlendingsregelverket inneholder tre tiltak mot tvangsekteskap.

  1. Underholdskravet er en generell regel som gjelder alle søknader om familieinnvandring. Ett av formålene med kravet er å bekjempe tvangsekteskap ved at referansepersonen sikres økt selvstendighet.
  2. Intervjuordningene består av et  intervju av referansepersonen etter retur til Norge etter ekteskapsinngåelse og  intervju av søker ved en utenriksstasjon. Under referanseintervjuet har myndighetene anledning til å formidle informasjon om rettigheter og hjelpetilbud.
  3. Avslagshjemmelen inneholder to alternativer. Første alternativ gir anledning til å avslå en søknad fordi referansen ikke samtykker i  at søker skal komme til Norge. I Andre alternativ kan oppholdstillatelse nektes dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.