Hestesæd ute av kontroll

Den historiske informasjonen om en varmblods ridehest forsvinner ofte når hesten skifter eier over landegrensene, eller blir i verste fall aldri fanget opp. Det fører til uorganisert bruk av hingster og sæd i avlen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Stipendiat Siri Furre mener er det er et stort ubenyttet potensial for avlen å slå sammen informasjonen i alle de nordiske avlsorganisasjonene. (Foto: Camilla Frey)

I bestanden av varmblods ridehester er det tradisjon for at hester og hingstesæd utveksles flittig mellom land og kontinenter, men det er ingen tradisjon for at informasjonen som allerede finnes om hestene i stambøkene følger med.

Dessuten har hester som er importert til Norge ofte skiftet både navn og ID-nummer.

Den historiske informasjonen om hestene blir borte, og det blir vanskelig å samle nok informasjon for å lage en sikker avlsindeks på en avlshingst.

Internasjonal avlsverdi

– Det er derfor behov for en internasjonal avlsverdiberegning som fanger opp all informasjon om hingstene og avkom, sier stipendiat Siri Furre ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.

Om det er mulig og hensiktsmessig å gjøre det er ett av spørsmålene Furre har tatt for seg i doktorgraden sin.

Ved å slå sammen informasjonen fra avlsforbundene Norsk Varmblod og Svensk Varmblod som organiserer avlsarbeidet, viste det seg at 113 av rundt 2000 hingster hadde avkom i begge land, og mange av avkommene hadde informasjon om egenskaper i tester og resultater fra konkurranser.

Noen forutsetninger

Det er to ting som må være på plass for å kunne gjøre en felles analyse av hestene for å lage avlsindeks.

– Hestenes egenskaper må være omtrent like i avlsforbundene, og det må også være høyt slektskap mellom populasjonene. Og det er det mellom Norsk og Svensk Varmblod, sier Furre.

Egenskapene som bedømmes er slik som skritt, trav, galopp, eksteriør, sprangteknikk, temperament og ridbarhet. Disse egenskapene bedømmes relativt likt i de to avlsforbundene.

Behov for lett ridehest

For å utvikle en lett ridehest startet kartleggingen av føll og foreldre for mange år siden da det var behov for ridehester som egnet seg i kavaleri.

Varmblods ridehest er ingen rase slik som dølahest og fjording, men en populasjon med hester organisert i understambøker som for eksempel Norsk, Svensk, Dansk og Finsk Varmblod.

Stambøkene er ikke lukket slik som i våre nasjonale raser, og nye gener tas inn etter bestemte kriterier som avstamming og prestasjon.

Utfordrende temperament for mange

(Foto: Siri Furre)

Flere hingster med avlsindeks vil gi bedre kontroll med avlen i fremtiden. Ifølge Furre er muligens temperament den viktigste egenskapen å se på fremover.

Det kan virke som at det å avle på dyr som presterer godt i konkurranser også gir et noe mer konkurransepreget temperament.

–Man avler jo for å få de aller beste hestene, og de koster mange penger. Utfordringen er at mange av disse hestene har et temperament som ikke egner seg for gjennomsnittsrytteren som jo de fleste hestene havner hos, sier Furre.

For få hester

For å kunne beregne en sikker avlsindeks på en hingst må den ha en del avkom med registreringer fra tester og konkurranser.  Mange avlsforbund opererer med en grense på minst 15 avkom.

I og med at det stort sett bare brukes stambokinformasjon fra eget land, er det svært få av hingstene i Norge som har registrert så mange avkom.

Av disse igjen er det kun tre hingster som i tillegg har informasjon fra tester og konkurranser i det norske datamaterialet, og de er eldre hingster som ikke er aktive i avl lenger.

Det er litt for få hester og for få årlig fødte føll i Norge per i dag. De siste ti årene er det født 140 føll i snitt i Norsk Varmblod, mens Svensk og Dansk Varmblod har mellom 3000 og 5000 fødte føll i året.

– Det gjør at våre naboland er i stand til å publisere årlige indekser basert på bare egen nasjonal informasjon, sier Furre.

Etter sammeslåingen av informasjon fra Norsk og Svensk Varmblod kunne det utarbeides avlsindeks for hele 86 av hingstene i Norge. Avlsindeksen blir sikrere jo flere avkom som er inkludert, selv om det fortsatt ikke gir hele sannheten.

Systematisk feil

– De som eier hesten har jo en viss peiling på om den er god eller dårlig. Og det skjer ofte en preseleksjon hos eier, fordi de aller fleste bare tar med seg de beste hestene på tester, sier Furre.

Det er sjeldent at de som er under snittet kommer til testing.

– Allerede der har vi en overestimering av resultatene. Men overestimeringen gjelder stort sett for alle, så sånn sett blir det likt for alle hingstene.

– Utfordringen med preseleksjon er noe man er klar over i hesteavlen og ved utarbeidelse av avlsindekser, og vi ønsker på sikt å etablere metoder som tar denne preseleksjonen med i beregningen, sier Furre.

Referanse:

Furre m.fl: Improvement in the national genetic evaluation of warmblood riding horses by including information from related studbooks, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A – Animal Science, Published online: 29 Apr 2013, doi: 10.1080/09064702.2013.791341.

Powered by Labrador CMS