Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
I oktober gjennomførte Svein-Olaf Hvasshovd og kolleger ved Reguleringsteknikk på NTNU en vellykket dronetest under saueleting.

Droner kan forenkle saueletinga

Saueletinga kan gjøres langt mer effektivt enn i dag. Droner kan være sauebondens neste hjelpemiddel.

11.12 2015 10:07

Hvert år bruker sauebønder og andre involverte flere titalls timer på å lete etter de ullkledde dyrene. Noen ganger gir søket gode resultater, mens andre ganger må bonden innse at sau har gått tapt.

Hva om bonden i stedet kunne ha funnet igjen de som forsvinner?

Dette er bakgrunnen for arbeidet Svein-Olaf Hvasshovd driver med nå. Professoren ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU har selv deltatt på saueleting og fått erfare hvor utfordrende det kan være å få hjem dyrene.

Da han under fjorårets saueleting oppdaget at flere sauer hadde klart å rive av seg bjella og dermed var nærmest umulig å finne, måtte han ta seg en tur inn i tenkeboksen.

Varmesøkende kamera

Hvordan kunne man lokalisere sauer som ikke ga fra seg en eneste lyd? Etter vurdering av flere alternativer landet Hvasshovd på idéen om å teste droner til ettersøk.

Her holdt det imidlertid ikke bare med en vanlig drone. Det var nødvendig med mer avansert utstyr.

– Vi valgte å gå for et infrarødt kamera som er montert på dronen, sier Hvasshovd.

Infrarøde kameraer fanger opp temperaturforskjeller og kan derfor brukes til å undersøke dyrelivet i et gitt geografisk område.

For noen uker siden foretok Hvasshovd og hans medhjelpere fra Reguleringsteknikk på NTNU en test i Oppdal. Med seg i sekken hadde de en drone med et varmesøkende kamera. En mann var dronefører, og en annen observerte dataene som det flyvende fartøyet matet dem med.

Lovende resultater

Forholdene var ikke helt optimale da testinga foregikk i begynnelsen av oktober. Det var midt på dagen og ganske varmt. Det gjorde at Hvasshovd fryktet at temperaturforskjellen mellom sauen og bakken ville være for liten til at de syntes.

Men til stor begeistring for droneteamet:

– Sauen var veldig synlig. Det var et klart skille mellom bakken og sauen.

Er det snø på bakken, blir identifiseringen av sau enda lettere. Riktignok vanskeligere å se med det blotte øyet, men temperaturforskjellen mellom bakken og sauen blir større. Det liker det infrarøde kameraet. Derfor er Hvasshovd optimistisk med tanke på bruk av droner seint i sankesesongen.


Det varmesøkende kameraet leverte varene og gjorde sauen synlig på skjermen.

Skal teste med fly

Under forsøket i Oppdal benyttet ekspertene seg av et såkalt quadkopter med fire rotorer, men en slik drone er dessverre ikke helt optimal.

Årsaken er enkel: Sauen kan være spredt over et stort område, og da er det nødvendig med en drone som kan dekke store arealer på kortest mulig tid. Da er ikke dagens droner den beste løsningen. De er batteribaserte og har relativt kort flytid, 20–30 minutter.

Løsningen? En flydrone.

– Denne testen har vist oss at dette er en teknikk vi kan gå videre med, men vi trenger mer flytid. Derfor skal vi utføre en tilsvarende test med en flydrone.

Det flyvende fartøyet har et vingespenn på nesten to meter, består av en bensinmotor og kan være oppe i lufta i to til fem timer.

– Hvis du kan søke i flere timer uten avbrudd, får du dekket et stort område på kortere tid. Under vårens test vil vi undersøke om bildene som flykameraet tar, er klare nok, og om sauen skiller seg godt nok ut.

Ingen revolusjon

Landbruket har ikke gjennomgått noen stor teknologisk revolusjon på dette området. En konsekvens av dette er at det er relativt få økonomiske midler til disposisjon.

– Det har kommet høstemaskiner som kan kjøre av seg selv. Melkekyr har begynt å få klaver og prosessorer som forteller oss noe om dyret selv og hva det spiser. Men den store revolusjonen har latt vente på seg.

Nettopp dette gjør det vanskelig for Hvasshovd å spå hvordan sauebondens liv vil se ut om ti år. Men han prøver seg likevel:

– Det vil kanskje ikke være så dramatisk endret, men vi vil trolig se noen nye hjelpemidler. Det virkelig store vil være den dagen du kan hente inn sauen uten å måtte drive den inn manuelt.

Vil kommersialisere

Selv om arbeidet er i en tidlig fase, er tanken om å tjene penger på droneidéen allerede godt plantet, ifølge Hvasshovd. Han har liten tro på at eksisterende selskaper vil gjøre noe slikt innenfor dette området.

– Vår jobb er å sjekke ut om dette fungerer. Hvis det gjør det, vil være naturlig å kommersialisere.

– Sauebøndene stiller seg positive til å ta i bruk denne typen teknologi. De er interessert i å finne metoder som kan redusere arbeidsmengden og tidsbruken.

– Men en gjennomsnittlig sauebonde er vel ikke utdannet dronefører?

– En vanlig bonde vil nok ha problemer med å operere dette. Nødvendig tillatelser er også en faktor. Vi ser for oss at en stor sauebonde kan skaffe seg sertifikat og nødvendig utstyr.

Han har imidlertid størst tro på at saueavlslag sammen vil gå til anskaffelse av en drone for bruk til saueleting.

Og hvem vet – kanskje blir det også vanlig å bruke droner til å gjete sauene, akkurat som i klippet nedenfor?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Sau og teknologi – hånd i hånd

Hvasshovd har også flere ideer der sau og teknologi møtes:

En idé er å bruke såkalte basestasjoner i kombinasjon med et radiohalsbånd rundt nakken på sauen. Løsningen skal testes ut neste sommer, men allerede kan Hvasshovd melde om oppløftende resultater. Under en tidlig test i sommer ble det klart at dekningen i terrenget var god. Tanken er å bruke signalstyrken for å avgjøre hvor sauen befinner seg.

Sensorteknologi kan gi informasjon om sauens helsetilstand. En slags ørering kan festes til dyret, mens en annen sensor kan svelges. Sensoren kan gi informasjon om hjertefrekvens og temperatur.

Det optimale hadde vært om man kunne bruke strømbaserte signaler for å geleide sauen hjem til gården. En tanke er å sette opp et virtuelt gjerde.

– Når sauen nærmer seg gjerdet vil det utløses en lyd. Kommer den for nært, vil den få et støt, sier professoren.

Problemet med dette er at sauen ikke responderer som oss mennesker, så hvorvidt det er mulig å få en slik løsning til å fungere, er usikkert.