Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Dødelig kjærlighetssorg

Vi opplever den alle i større eller mindre grad i løpet av livet. Og i verste fall kan den være dødelig.
11.4 2012 05:00

Vi snakker om sorg. Men av den livsfarlige sorten. Den som har fått tilnavnet Takotsubo.

Eller Broken Heart Syndrome.

Syndromet har antageligvis vært der så lenge menneskene har eksistert, men ble første gang omtalt i et japansk tidsskrift i 1990.

Pasientens sykdomsbilde viser symptomer på hjerteinfarkt, og tidligere har man derfor også trodd at pasienten led av nettopp det og behandlet vedkommende deretter.

Det er først når man går inn for å se etter blokkeringer i hjertets arterier at man oppdager forskjellen. For der finnes ingen blokkeringer.

Traumer


 

Så hvorfor et sykdomsbilde som er så likt hjerteinfarkt at selv erfarne leger møter store utfordringer med å skille dem? Man vet at brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til dette. Man vet også at den nesten bare rammer kvinner. Hvorfor kvinner er så overhyppig representert vet man derimot ikke.

Hjerteforsker og professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT), Maja-Lisa Løchen, gir oss et klassisk eksempel fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

En 46 år gammel kvinne uten noen tidligere sykdomshistorie legges inn på UNN med akutte brystsmerter. Hun er tungpusten og kvalm, har høyt blodtrykk og rask puls. EKG og blodprøver viser sannsynlig hjerteinfarkt og diagnosen stilles deretter.

Men røntgenkontrast og ultralyd av hjertet viser noe annet. For venstre hjertekammer, hjertets største pumpestasjon, har svulmet opp og inntatt en krukkelignende form.

Takotsubo

Japanerne kalte syndromet Takotsubo nettopp på grunn av den krukkelignende formen. Takutsubo er navnet på feller som japanske fangstmenn bruker til å fange blekkspruter. Formen hjertekammeret inntar ved dette syndromet og formen på fellene er altså visuelt like.


Maja-Lisa Løchen.

Etter samtaler med den 46 år gamle kvinnelige pasienten viste det seg mannen hennes nylig hadde funnet en annen kvinne og forlatt henne.

– Sjokket og sorgen ble så stor at Takotsubo rammet henne, forklarer Løchen.

– Det er en bombardering av stresshormoner på hjertet som påvirker det til ikke å pumpe, og som ender med alvorlig hjertesvikt. Og felles er at pasientene nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress, fortsetter hun.

– Den er dødelig, men det er heldigvis ved svært få tilfeller at det skjer. Og de som kommer igjennom det blir etter noen dager eller uker helt friske igjen.

Trodde det var tull

Selv forklarer Løchen at hun syntes det lød som noe tull da hun først hørte om syndromet. Men det synet har endret seg.

Det samme har det hos legestanden som helhet som har akseptert Takotsubo som en tilstand, og særlig de siste årene har det fått bred omtale.

– Likevel er det fortsatt ikke godkjent som en offisiell diagnose, forklarer Løchen.

Avdelingsleder ved UNNs hjertemedisinske avdeling, Pål Tande, bekrefter at de har sett mange pasienter med Takotsubo som har vært til behandling på UNN.

– Men de er likevel kraftig underrepresentert sammenlignet med antallet pasienter med reelle infarkt og andre hjertesykdommer, sier Tande.

Stort sett har også disse Takotsubo-pasientene vært gjennom bråe traumatiske opplevelser med kraftige sjokk eller tung sorg forut for ”infarktet”.

Kjønnshormoner

Man vet altså ikke hvorfor dette rammer kvinner som mye oftere enn menn. 95 prosent av tilfellene er kvinner. I tillegg til stresshormoner kan det tenkes at kjønnshormoner har en betydning for utvikling av Takotsubo, men foreløpig er dette spekulasjoner og ikke bevis.

Syndromet rammer heller ikke unge kvinner.

Man antar at cirka 1–3 prosent av pasienter man tror har hjerteinfarkt faktisk i stedet lider av Takotsubo.

– Dermed er også sannsynligheten stor for at flere pasienter i tidligere år kan ha blitt feilbehandlet, sier Løchen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse