Saken er produsert og finansiert av Statped - Les mer
Hjernerystelse må tas på alvor, advarer forsker Maria Sandberg ved Statped.

Hjernerystelse kan gi lærevansker

Sørg for hvile og skjerming i den første, kritiske fasen. Hvis ikke kan hjernerystelsen få konsekvenser for læring og aktivitet i skole og fritid.

30.6 2015 05:00

Sommeren er en aktiv tid for mange barn. Stuping, skateboarding og sykling er bare noen av mange populære aktiviteter. Men om uhellet er ute, er det viktig å ta en eventuell hjernerystelse på alvor. Hvis ikke, kan konsekvensene bli store.

– Symptomer kan lett bli oversett, også om de er vedvarende, slik som svimmelhet, hodepine, oppkast, tretthet, slapphet, humørsvingninger og følsomhet for lyd og lys. Ikke alle vet at slike symptomer kan skyldes hjernerystelsen, sier Maria Sandhaug.


Maria Sandhaug ved Statped har forsket på funksjonsnivået folk har etter traumatisk hjerneskade, og har skrevet doktorgrad om emnet.

Hun er fagansvarlig for ervervede hjerneskader i Statped, en statlig spesialpedagogisk tjeneste. Ervervede hjerneskader er betegnelsen på hjerneskader som har oppstått under ulykker og sykdom. Sandhaug har forsket på funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade og skrevet doktorgrad om emnet.

– På sikt kan dette gi vansker med syn, hørsel, lesing, skriving og tale. Andre konsekvenser kan være redusert hukommelse og konsentrasjon. I Statped ser vi daglig hvilke konsekvenser skjulte hjerneskader gir for barns læring og aktivitet, utdyper Sandhaug.

Statped jobber blant annet med å tilrettelegge opplæring for barn, unge og voksne som har fått hjerneskade i forbindelse med ulykker eller sykdom.

– Konsekvensene kan være tøffe, så det ingen grunn til å ta lett på en hjernerystelse, sier Sandhaug.

Skjulte skader

Et slag mot hodet kan gi skjulte skader. Fordi konsekvensene potensielt kan bli alvorlige, har fagmiljøer land som for eksempel Canada valgt å kategorisere hjernerystelse som en mild hjerneskade.
Omfanget av milde hjerneskader er underrapportert og for lite forsket på. Likevel kan vi med stor grad av sikkerhet fastslå følgende:

  • Cirka 10 prosent av alle med hjernerystelse / milde hjerneskader vil oppleve livslange vansker i dagliglivet og i læring
  • Cirka 9600 norske elever vil til enhver tid oppleve konsekvenser av en traumatisk hjerneskade og ha behov for tilrettelagt opplæring. Tallet baserer seg på internasjonale estimat, men forskere antar at tallet er for lavt
  • Årlig rammes rundt 1600 personer mellom 0 og 16 år av en hjerneskade som oppstår under en ulykke. Disse vil trenge spesialpedagogisk bistand i kortere eller lengre tid

Vanskelig å oppdage hos barn

Det er ikke alltid lett å oppdage en ervervet hjerneskade hos et barn. Hjernen er fremdeles i utvikling og ettervirkninger av skaden kan først bli oppdaget på et senere stadium i utviklingen. Hos voksne er det derimot lettere å oppdage skader i ferdigheter og funksjoner fordi hjernen er ferdig utviklet.

– Hvis uhellet er ute, må vi ta barnets hjernerystelse på alvor. Hjernen heles langsomt, og barnet trenger derfor hvile og skjerming. Det viktigste rådet er å ikke starte for tidlig med aktiviteter, sier Sandhaug og fortsetter:

– Hvis barnet går for raskt tilbake til aktiviteter, kan det i verste fall gi en lang periode med nedsatt funksjonsevne.

Når et barn har slått hodet sitt, skal foresatte være på vakt.

– Dersom barnet er bevisstløst, forvirret, kaster opp eller har kramper, væske fra øre, nese eller hodet, bør vi reagere og kontakte sykehus eller legevakt, understreker Sandhaug.

Referanser:

Sandhaug, M, Andelic, N, Berntsen, SA, Seiler, S, Mygland Aa. Functional level during the first year after moderate ans severe traumatic brain injury: Course and predictors of outcome. Journal of Neurology Research 2011; 1(2)

Sandhaug, M, Andelic, N, Langhammer, B, Mygand Aa. Community integration two years after moderate and severe traumatic brain injury. Brain Injury. 2015; 12:1-6. Sammendrag.

Killi, EM. Meaning structures among adolescents with TBI. Nordic Psychology 2014, Vol. 66(4), 274–288. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hjernerystelse

Begrepet er ikke helt avklart med hensyn til hvilke symptomer som skal kreves for å stille denne diagnosen. Man forutsetter vanligvis en kortvarig bevisstløshet.

Tilstanden utløses ved en rystelse av hjernen. Dette kan skje direkte ved et slag mot selve hodeskallen, f.eks. ved at man støter hodet mot noe eller blir slått. Det er en forutsetning at hodet beveges i forbindelse med skaden. Ved hjernerystelse er det ingen påvisbar skade eller blødning i hjernen.

Det viktigste og mest avgjørende symptomet er bevisstløshet som inntrer umiddelbart. I de aller fleste tilfellene varer den opptil noen minutter, men den kan vare i flere timer. 

Hodepine opptrer svært regelmessig umiddelbart etter en hjernerystelse. Mange blir kvalme, og noen kaster opp. Svimmelhet og lett forvirring forekommer også i mange tilfeller.

Symptomene blir vanligvis borte etter få timer eller dager. Det anbefales at man holder seg i ro til plagene blir borte.

Man må også være oppmerksom på eventuell fornyet forandring i bevissthetstilstanden. Inntreffer dette, dreier det seg ikke om en ukomplisert hjernerystelse.

Kilde:

Store medisinske leksikon, om hjernerystelse.

Fem faser og råd ved hjernerystelse

Etter en hjernerystelse er det fem faser som bør følges.

  1. Hvil hjernen. Hold barnet unna aktiviteter og skole i minst en uke. Unngå tv, dataspill, lesing og skriving
  2. Forbered barnet på å gå tilbake til aktiviteter og skole. Begynn forsiktig. Gå korte turer. Ta hyppige pauser ved lesing. Sørg for mye hvile. Gå tilbake til fase 1 hvis symptomene kommer tilbake.  Hvis symptomene uteblir, gå til fase 3.
  3. Tilbake til aktivitet og skole. Begynn rolig med korte økter og moderate krav. Be om at skolen legger til rette for et stille rom. Denne fasen kan ta flere uker. Gå tilbake til fase 2 hvis symptomene kommer tilbake. Gå til fase 4 hvis symptomene uteblir.
  4. Nå kan barnet leve som normalt, men kjenn etter symptomer og ta hensyn til dem
  5. Normalt aktivitetsnivå uten symptomer.

Se også informasjonsbrosjyre til barn om lette hodeskader (på engelsk) på statped.no.         

Kilde: Statped