Det å huske dårlig kan være et tegn på at hjernen din er god til å kvitte seg med unødvendig informasjon. Det kan dessverre gå ut over navnene til tanter og onkler, eller din egen bryllupsdato. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Glemsk? Du har kanskje bare en smart hukommelse

Du blir bedre til å ta avgjørelser når du glemmer uviktige detaljer, ifølge en ny studie.

Det å glemme avtaler, samtaler du hadde for kort tid siden eller bursdagen til kjente og kjære kan fort føre til muggen stemning. Men det kan være verdt det, ifølge en ny gjennomgang av forskningen på hvordan hjernen vår husker og glemmer.

– Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer, og heller fokuserer på tingene som kommer til å hjelpe deg med å ta beslutninger i den virkelige verden, sier Blake Richards, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Det er i strid med det vi tidligere har trodd om hukommelsen vår.

Før trodde vi dårlig hukommelse var en feil

Tidligere har hjerneforskere trodd at glemsomhet var et tegn på at hjernen hadde gjort en feil når den skulle lagre og hente informasjon.

Men hukommelsen vår skal kanskje ikke gi oss et nøyaktig bilde av noe som skjedde for lenge siden, ifølge den nye studien. Kanskje den heller skal hjelpe oss å ta gode valg i nåtiden. Det mener forskerne fra Canadian Institute for Advanced Research at den gjør aller best ved å bare huske de viktige detaljene og glemme alt annet.

– Nyere forskning tyder på at det er mekanismer som fremmer det å glemme, og at disse mekanismene er annerledes enn dem som brukes for å lagre informasjon, sier Paul Frankland. Han har også vært med på studien som er publisert i tidsskriftet Neuron.

Hjernen arbeider for å glemme

For hjernen din bruker faktisk energi på å svekke og fjerne koblinger mellom nevronene i hjernen hvor minner lagres. Og når forskerne bruker stamceller for å lage nye nevroner, overskriver disse ofte områder hvor gamle minner allerede er lagret.

Det kan være fordi disse minnene ikke er nødvendige for at du skal få hverdagen til å gå opp.

– Hvis du prøver å navigere verden og hjernen din hele tiden tar frem minner som strider mot hverandre, da blir det vanskeligere for deg å ta informerte valg, forklarer Richards.

Så hvis du har flyttet til et land hvor du må kjøre på venstre side av veien, vil det hjelpe lite om hjernen din tviholder på minnene av hvordan det var å kjøre på høyre side. De gamle minnene vil skape mer trøbbel enn de er verdt.

Enkelte minner sletter andre

forskning.no har tidligere skrevet om hvordan det å dra frem gamle minner kan gjøre det vanskeligere å huske andre ting som ligner.

Når du går aktivt inn for å huske noe, ser det ut til at mønsteret av det du forsøker å huske, undertrykker andre minnemønstre. Dette kan til og med sees ved hjelp av hjerneskannere. I rettssaker og vitneavhør kan dette slå galt ut.

– Når et vitne blir bedt om å gjenkalle informasjon om en begivenhet og blir forhørt om og om igjen, kan det godt hende at det fører til at tilknyttede minner svekkes, sa Maria Wimber, en av forskerne som så på hvordan enkelte minner kan utkonkurrere andre.

Hjelper oss med å generalisere

Det å glemme, frigjør ikke bare mer plass til ferskere minner. Det gjør det også lettere å generalisere, ifølge forskerne ved Canadian Institute for Advanced Research. Når du bare husker det hovedtrekkene av et møte på jobb, blir det lettere å forutsi hvordan det neste møtet vil gå.

Men hvis hjernen din tviholder på små detaljer, som slurpelyden kollegaen din lager når hun drikker kaffe, blir minnet vanskeligere å bruke til noe vettugt.

Hvor mye du husker fra hver enkelt opplevelse du har, er også avhengig av hverdagen din. Hvis du jobber i en butikk og møter kunder hele dagen lang, blir hjernen din flinkere til å kvitte seg med unødvendig informasjon, som hva kundene heter. Men hvis du jobber et sted hvor du kun møter de samme menneskene dag inn og dag ut, vil hjernen din tviholde på navnene deres, ifølge Frankland og Richards.

Referanse: 

Blake A. Richards og Paul W. Frankland. The Persistence and Transience of Memory. Neuron, 2017. doi: 10.1016/j.neuron.2017.04.037

Powered by Labrador CMS