Tre masterstudenter ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo ville teste om transkranial likestrømstimulering (tDCS) – en behandlingsmetode som sender svakstrøm gjennom hjernen for å øke oppmerksomheten vår – faktisk gjør oss smartere.

– Vi ville undersøke om det virkelig stemmer at tDCS øker konsentrasjonsevnen vår og gjør friske mennesker bedre i stand til å løse mentale oppgaver, også når oppgavene blir veldig vanskelige, sier James Roe.

Sammen med Mathias Nesheim og Nina Chung Mathiesen opplevde han at prosjektoppgaven endte opp som vitenskapelige publikasjon. Resultatene til forskerspirene ble nylig publisert i tidsskriftet Neuropsychologia.

Riktig nok med litt bistand fra «ordentlige» forskere.

– Vi har bare veiledet studentene underveis, sier postdoktor og prosjektleder Markus Handal Sneve.

– De har gjort alt forskningsarbeidet selv, fra utforming av design via rekruttering og testing til dataanalyse og artikkelskriving.

Sammen med to forskerkolleger ved Psykologisk institutt ved UiO har Sneve bistått studentene.

Strøm på hjernen

tDCS har blitt løftet frem som det nye store innen hjerneforskning. Teknologien brer om seg internasjonalt.

Mye fordi den har blitt enkel å bruke og selges rimelig med løfte om prestasjonsfremmende effekter på hjernefunksjoner hos friske mennesker, men det brukes også i behandlingen av fysiske og psykiske lidelser.

Utstyret består av et hodesett med elektroder, som sender svake strømbølger gjennom hjernen og stimulerer hjernecellene til økt aktivitet.

Hjernekræsj

Da studentene undersøkte tDCS-effekten ble forsøkspersonenes oppgaver delt inn i tre vanskelighetsgrader: lette, middels og vanskelige. For å sammenligne effekten måtte deltakerne i eksperimentet løse flere oppgaver innenfor samme vanskelighetsgrad.

Uten at de visste det ble tDCS-utstyret slått av.

Overraskelsen var stor da de tre psykologistudentene ikke fant noen stimuleringseffekt på enkle og middels vanskelige oppgaver og helt motsatt effekt på de vanskeligste oppgavene.

– Det betyr at tDCS virket mot sin hensikt når de mentale oppgavene ble krevende. Forsøkspersonene mistet konsentrasjonen. Det så ut som om hjerneområdet for oppmerksomhet ble overbelastet, forklarer Roe.

Strømbehandling

Flere studier peker derimot på at tDCS kan bedre hukommelsen, øke selvkontrollen og gjøre oss mer kreative. Metoden er implementert i behandlingen av en rekke ulike lidelser, som depresjon, hjerneslag, Alzheimers sykdom, fibromyalgi og tinnitus.

Psykologistudentene avviser heller ikke at det kan ha en behandlingseffekt og påpeker at deres studie har undersøkt om tDCS styrker oppmerksomheten mens vi løser oppgaver.

– De som hevder at tDCS øker oppmerksomheten og gjør oss smartere har kanskje ikke testet utstyret på vanskelige oppgaver, kommenterer medforfatter Nesheim.

– Hva vi gjør eller hvilke oppgaver hjernen utfører idet hjernecellene stimuleres, er antakelig utslagsgivende for effekten, legger han til.

Advarer mot daglig bruk

Det amerikanske flyvåpenet lovpriser på sin side teknologien og bruker tDCS i opplæringen av dronepiloter. De hevder at opplæringstiden har blitt halvert. Den amerikanske hæren har også begynt å bruke det i opplæringen av militært personell.

Gamere setter utstyret på hodet og spiller i timevis. Studenter gjør det samme, mens de leser til eksamen.

Nina Chung Mathiesen innrømmer å ha prøvd tDCS i studiesammenheng, men advarer folk mot å bruke det til daglig.

– Det er smertefritt og foreløpig har vi ikke hørt om noen bivirkninger, men jeg ville likevel vært forsiktig med å sende daglige doser svakstrøm gjennom hjernen, råder hun.

Referanse:

Roe, Nesheim, Mathiesen, Moberget, Alnæs og Sneve: The effects of tDCS upon sustained visual attention are dependent on cognitive load. Neuropsychologia, januar 2016, doi: 10.1016/j.neuropsychologia.2015.11.005.