En hårete edderkopp kan få mange til å svette.

Slik blir edderkoppskrekken mindre

Å se det du frykter mest med korte mellomrom, kan lure hjernen til å bli mindre redd.

1.9 2016 04:00

Mange er livredde for det de har liten grunn til å frykte – ufarlige edderkopper, høyder, å fly. Frykten hindrer dem i å reise, sove utendørs eller å nyte utsikten.

Eksponeringsterapi er et kjent virkemiddel i behandlingen av fobier. Ved gradvis å utsette deg for det du er mest redd for, kan frykten faktisk bli mindre. Du blir trygg på at det skumle ikke skader deg.

Men denne behandlingen virker ikke like godt på alle. Svenske forskere har derfor forsøkt en ny vri for å gjøre den mer effektiv.

Enda mer av det skumle kan se ut til å være svaret.

Bombardert med bilder

Forskerne viste vettskremte forsøkspersoner bilder av det de var mest redd for: store, hårete edderkopper.

Deltakerne var av begge kjønn, men flest var kvinner i 20-årene. Alle hadde hatt edderkoppfobi store deler av livet. De lot seg likevel frivillig skremme av forskerne to dager på rad.

Eksponeringen på dag én gikk ut på at de fikk se mange bilder av edderkopper etter hverandre. Og det er ikke lett for en med edderkoppfobi, for jo reddere du er, desto større synes du at edderkoppen ser ut.

Men før deltakerne badet hjernen i edderkoppbilder, fikk de se to bilder av edderkopper. Det skulle vekke den gamle frykten til live før selve behandlingen.

Dette skjedde enten ti minutter eller seks timer før det intensive bildeshowet.

Det viste seg at de av deltakerne som fikk se bildene rett før selve eksponeringen begynte, ble mindre redde da de fikk se bilder av edderkopper dagen derpå.

Avbryter minnet

En mini-eksponering før den massive eksponeringen kan derfor se ut til å være nyttig, konkluderer forskerne.

De tror det skyldes at minnet blir ustabilt akkurat når det skal lagres i hjernen på ny. Gjenoppfriskingen av de gamle, fæle minnene blir avbrutt. Dermed blir frykten mindre sterk.

Det hadde derimot mindre effekt å ta to runder med seks timers mellomrom. Da har frykten rukket å feste seg igjen, før den skrekkinngytende bildeserien.

Betalt for å se edderkopp

For å undersøke frykten målte forskerne både hjerneaktivitet og hvordan deltakerne oppførte seg.

For hva er det egentlig som skjer i hjernen når frykten griper tak?

Noe av det som skjer, er økt aktivitet i amygdala. Dette kan sies å være selve fryktsenteret i hjernen.

Forskerne la deltakerne i en hjerneskanner under eksponeringen. De tok høy aktivitet i amygdala som et tegn på at edderkoppfobien ga utslag.

Deltakerne fikk dessuten betalt for å trykke på en knapp for å se et bilde av en edderkopp. Men var det verdt det når belønningen bare var et par kroner? I mindre grad for den gruppa som fortsatt var redd. Disse deltakerne var mindre villige til å utsette seg for det ubehagelige enn dem som hadde roet aktiviteten i hjernens fryktsenter.

 

Referanse:

Johannes Björkstrand mfl: Disrupting Reconsolidation Attenuates Long-Term Fear Memory in the Human Amygdala and Facilitates Approach Behavior. Cell biology, 25. august 2016. DOI: 10.1016/j.cub.2016.08.022. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Koble til en forsats til 50 kroner og les av fruktbarheten på fem minutter, lover forskerne bak prototyp.