Makakbabyer ser ikke ut til å ha en medfødt preferanse for å se på ansikter. Denne apen har ikke vært med i eksperimentet der tre babyer vokste opp kun omgitt av maskekledde mennesker.

- Ikke medfødt at babyer kan kjenne igjen ansikter

Forskere har trodd at vi kan kjenne igjen ansikter allerede når vi blir født. En ny studie av aper som vokste opp uten å se et eneste fjes, tyder på at dette ikke stemmer.

6.9 2017 04:00

En ganske nyfødt baby er i stand til å etterligne ansiktsuttrykkene til andre mennesker lenge før synet egentlig er bra nok til å se detaljer i omgivelsene.

Målinger av hjerneaktiviteten viser tidlig aktivitet i området som har å gjøre med gjenkjenning av ansikter.

Men er dette noe som er medfødt? Flere forskere mener det. forskning.no har for eksempel skrevet om forskere som mener at vi liker å se ansiktslignende figurer allerede i fosterstadiet.

Et litt makabert eksperiment med makakaper peker i en annen retning.

Evolusjonært står makakene nær oss mennesker, og hjernene våre viser mange av de samme mønstrene. Blant annet når vi ser på ansikter.

Oppdratt av sveisemasker

Forskere fra Harvard Medical School lot én gruppe vokse opp med moren og etter hvert andre makakbarn. Disse skulle være kontrollgruppe for det egentlige eksperimentet der tre makakbarn ble oppdratt av ansiktsløse mennesker.

Liksom-foreldrene lekte med dem og matet dem fra flaske, men hele tiden hadde de på seg sveisemasker. Makakbarna så ikke et eneste ansikt det første leveåret.

Litt over halvveis i denne perioden sjekket forskerne hvordan det sto til i de ansiktsgjenkjennende områdene i hjernen. Men også de tilsvarende områdene for å kjenne igjen hender, objekter, scener og kropper.

Hos apene med «normal» oppvekst var det samsvar mellom disse områdene. Apene med ansiktsløs oppvekst hadde utviklet områdene i hjernen for alle kategorien unntatt ansikter.

Ville heller se på hender

Når de fikk velge, ville de første helst se bilder av ansikter. Mens de som var oppdratt av sveisemasker, helst ville se bilder av hender.


Her er to av bildene apeungene fikk se 200 dager ut i eksperimentet. Til venstre selve bildet. I midten ser du hvor kontrollgruppen festet blikket. Til høyre vises hva apene som vokste opp i ansiktsløse omgivelser, var mest interessert i. De sistnevnte var påfallende mer opptatt av hendene på bildene, mens aper som hadde trening i å se ansikter, fokuserte på ansiktene. (Illustrasjon: Fra Arcaro mfl: Seeing faces is necessary for face-domain formation)

– Områdene i hjernen som er viktige for å kjenne igjen ansikter, formes bare gjennom erfaring og er fraværende hos primater som ikke møter ansikter i oppveksten, konkluderer forskerne i en pressemelding.

Det er også tidligere utført forskning som viser at ansiktsgjenkjennelse mest av alt har å gjøre med læring, hukommelse og tilvenning.

– Vår studie understreker hvor viktig de tidlige erfaringene er for å forme utviklingen av sanse- og tenkeevne vår, skriver forskerne i pressemeldingen.

Referanse:

Michael Arcaro mfl: Seeing faces is necessary for face-domain formation. Nature Neuroscience, september 2017, doi: 10.1038/nn.4635. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.