Espen Andersen forsvarer mandag 17. desember sin doktoravhandling “Det store gjennombruddet - norsk fotballs kulturhistorie 1885-1925”, ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Andersen er utdannet Cand. philol. ved Universitetet i Oslo med grunnfag i sosialantropologi og statsvitenskap, og hovedfag i historie. Han er tilknyttet Seksjon for kultur og samfunn ved Norges Idrettshøgskole og veileder har vært Matti Goksøyr. Andersen er for tiden ansatt som forsker ved NIH der han arbeider med en biografi om Erling Stordahl.
Fotballens gjennombrudd i Norge er temaet i doktorgradsavhandling Det store gjennombruddet - norsk fotballs kulturhistorie 1885-1925, av Espen Andersens ved Norges Idrettshøgskole.
Gjennombruddet skjedde langsomt og forsiktig og i et lite omfang, og inspirasjonen kom naturligvis fra England, der kostskolegutter hadde spilt fotball helt siden begynnelsen av 1800-tallet.
Der var det en gentlemanssport, som ble utøvet av overklassens unge menn.
Til Norge kom denne dannede sporten først mot slutten av 1800-tallet, via norske gutter som hadde kommet borti fotballsporten under opphold i England, og via engelske ingeniører.
"Espen Andersen."
Fotballen som overklassesport
Det var overklassens unge menn som begynte å spille fotball i Norge også. Fotballen ble en arena der den velstående ungdommen i byene kunne markere og vise fram sin sosiale status. Guttene spilte såkalte utfordringskamper mot hverandre og også mot svenske lag.
Rammen rundt kampene var preget av byborgerskapets verdier: Det ble marsjert i gatene før kampen, akkompagnert av hornmusikk og hurrarop. Det ble holdt ball for alle spillerne etter kampen med taler og inviterte damer.
Også under selve kampen var det viktig med dannelse og “fair play”. Man skulle ikke spille brutalt og sparke ballen høyt og ukontrollert. Et behersket kortpasningsspill ble gjerne fremhevet som gentlemansaktig og dannet.
Sportsjournalistikken oppstår
I begynnelsen av 1900-tallet fikk fotballen gjennomslag i idrettspressen, som ønsket å fremme en pedagogisk og moralsk holdning til fotballsporten. I årene før første verdenskrig fikk fotballen også feste i dagspressen.
"Dette er laget som stod for den første norske landskampseieren. De slo Danmark 3-1 i 1918."
Da ansatte avisene journalister som var spesialister på sport, og fotballen fikk betydelig spalteplass. Fotballen ble godt stoff og kunne bidra til å selge aviser. Sportsjournalistikk ble en egen sjanger.
Fotballreferatene var fortellende og la vekt på at avisleseren skulle få en opplevelse av selve fotballkampen.
Etablering av at sportsjournalistikk skjedde særlig på Østlandet, der fotballen stod sterkest. Det var først på 1920-tallet at fotballandskamper og norgesmesterskapet ble synlig andre steder i landet.
Fotballens folkelige gjennombrudd
Samtidig med fotballens gjennombrudd i pressen, skjedde det et folkelig gjennombrudd innenfor fotballen. Fotballkamper ble populære. De ble folkelige arrangementer som tiltrakk seg store tilskuermengder.
Annonse
I denne perioden mistet fotballen mye av det overklassepreget den tidligere hadde hatt. Det folkelige og geografiske gjennombruddet betydde at fotballen kom til å spille en viktig rolle for dannelse av lokal og nasjonal identitet.
Inntil begynnelsen av 1920-tallet hadde ikke politisk ståsted noen stor betydning for hvordan pressen dekket fotballen. Med radikaliseringen av både arbeiderbevegelsen og idretten kom imidlertid dette bildet til å endre seg.
Arbeiderbladet, som tidligere hadde vært en foregangsavis i forhold til utviklingen av sportsjournalistikken, kom på 1920-tallet til å konsentrere seg om arbeideridretten, mens den inntok en kritisk holdning til det den kalte “borgerlig” idrett.
Rundt dette tidspunktet i historien hadde fotballen oppnådd sitt folkelige gjennombrudd og var blitt en sport for alle deler av folket i alle landsdeler. Samtidig var dette tidspunktet da idrettens politiske skisma ble innledet.
