Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Norske tannleger kjennetegnes av at de utfører arbeid av høy kvalitet, ifølge doktorgradsprosjektet ved UiO.

Derfor er vi så fornøyde med tannlegen

Tannleger skårer skyhøyt i undersøkelser av kundetilfredshet. Forskere finner flere trekk ved den norske tannhelsetjenesten som kan forklare hvorfor.

19.8 2016 05:00

Det spiller nemlig ingen rolle hvor i landet du bor. Du har med stor statistisk sannsynlighet god grunn til å være fornøyd med behandlingen du får hos tannlegen. Det er i alle fall det samlede inntrykket i en fersk studie fra Universitetet i Oslo. 

Analysene viser at norske tannleger generelt sett er svært samkjørte i hvordan de stiller diagnoser. I tillegg er de jevnt over svært gode til å behandle hull i tennene; fyllingene de legger, har lang holdbarhet.

Og tannhelsen til Ola og Kari? Den blir bare bedre og bedre.

Vurderer hull i tennene likt

– Det er et ganske stort datasett jeg har vært gjennom for å kunne trekke slutningene om forholdene i norsk tannhelsetjeneste, forklarer Andreas Dobloug. Han er informatiker med statistikkompetanse og skal snart disputere med doktorgraden sin.

Ut fra tall han har hentet fra Norsk tannhelsetjeneste og Statistisk sentralbyrå, kan han altså tegne opp noen tendenser som kan forklare hvorfor pasientene er så fornøyde med tannleger. 

Dobloug har brukt data fra pasientjournalene til alle barn i hele Norge mellom 6 og 18 år. I disse journalene finnes informasjon om graden av karies i tennene – hvor mange tenner og hvor mange av tennenes flater som er rammet og hvor dypt inn i emaljen eller hvor langt innenfor emaljen den har trengt inn til.


Barnetenner med alvorlig forekomst av karies. (Foto: Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet)

Han har sammenlignet diagnostiseringen til nesten 1300 tannleger som til sammen har behandlet nesten en million pasienter.

Resultatet viste at tannlegene er svært samstemte i hvordan de vurderer hull i tennene, eller karies som det heter på fagspråket.

– Vi sjekket dataene fylkesvis, og de viste mindre enn én prosent variasjon mellom fylkene. Det betyr at det i all hovedsak ikke spiller noen rolle om du går til tannlegen med hull i tanna i Oslo eller i Bodø. Tannlegen vil mest sannsynlig vurdere tilfellet karies likt begge steder, sier Dobloug.

Tetter godt igjen

Og når tannlegene først finner et hull, så er er kvaliteten på behandlingen også god, ifølge Doblougs analyser.

– Tannlegene reparerer som oftest karies med fyllinger. En sammenstilling av ulike data viser at det generelt sett er svært god kvalitet på det arbeidet tannleger i Norge gjør med fyllinger, forteller han.

For å komme fram til denne konklusjonen så han på journalene til alle barn født i 1993 og trakk ut dem som har en eller flere fyllinger i seksårsjekslene. Så analyserte han andelen av disse fyllingene som måttet repareres og hvor lenge fyllingene som fungerer, varer.

Flytter ansvar over til hjemmet


Andreas Dobloug. (Foto: UiO)

Forskerne i denne studien har ønsket å si noe om hvorvidt forskjellene i karies kan spores til forskjellig praksis hos tannlegene eller om det heller bunner i forhold rundt pasienten.

Det kan være alt fra genetisk arv i pasientens slekt, til kosthold og rutiner for tannhygiene. Doblougs doktorgradsprosjekt viser i alle fall at nordmenn i det store og det hele har stadig færre hull i tennene. I løpet av en tiårsperiode har forekomsten av karies sunket jevnt i alle aldersgrupper.

Referanser:

Dobloug og Grytten: A Ten-Year Longitudinal Study of Caries among Patients Aged 14-72 Years in Norway. Caries Research, august 2015, doi: DOI:10.1159/000381427. Sammendrag

Dobloug, Grytten og Holst: Dentist-specific variation in diagnosis of caries – a multilevel analysis. Community Dentistry and Oral Epidemiology, august 2013, doi: 10.1111/cdoe.12067. Sammendrag

Dobloug og Grytten: Dentist-Specific Effects on the Longevity of Dental Restorations. Community Dentistry and Oral Epidemiology, juni 2014, doi: 10.1111/cdoe.12114. Sammendrag

Dobloug og Grytten: Correlation between Siblings in Caries in Norway. A Quantitative Study. Community Dentistry and Oral Epidemiology, mars 2016, doi: 10.1111/cdoe.12227. Sammendrag

Andreas Dobloug disputerer 31. august ved Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse