Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges forskningsråd

Sliter med dårlig samvittighet

Mange leger og sykepleiere opplever en konstant spenning mellom omsorgshensyn til den enkelte pasient og krav om budsjettbalanse og høy pasientgjennomstrømming.
27.9 2010 05:00


Medisinskfaglige begrunnelser blir omtalt som langt viktigere enn hva ledelse og helsepolitikere måtte mene.

Leger og sykepleiere har en forpliktelse til å yte best mulig og forsvarlig omsorg og helsehjelp til sine pasienter.

Samtidig møter de krav fra sykehusledelsen om å bidra til at budsjettet overholdes, at kostnader kuttes og at pasienter på venteliste får hjelp så raskt som mulig.

– Mange av de vi har snakket med beskriver en vanskelig hverdag preget av dårlig samvittighet og en konstant følelse av ikke å strekke til.

– Dette er ofte verre for de yngre og mindre erfarne legene og sykepleierne, forteller Per Nortvedt, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Pasienten først

Så, hvordan prioriterer helsearbeiderne når de må gjøre vanskelige valg i hverdagen?

Nortvedt leder et prosjekt der 21 sykepleiere og leger ved sykehus i Oslo-området blitt intervjuet.

De forteller om hvordan de prioriterer mellom ulike pasientgrupper og pårørende, hvorvidt nærhet til pasientene påvirker prioriteringene, hvordan de forholder seg til helsepolitikere og ledelsens retningslinjer og hvordan det oppleves å måtte prioritere.

De foreløpige resultatene viser at både leger og sykepleiere har en innstilling om at pasienten kommer først. I den grad leger og sykepleiere mener dette kommer i konflikt med sykehusledelse og overordnede prioriteringer, forsvarer de den enkelte pasient.

Medisinske avgjørelser


Helge Skirbekk.

Det aller tydeligste funnet er at både leger og sykepleiere mener beslutningene de gjør ikke handler om prioriteringer, men om medisinske avgjørelser, forteller sosiolog Helge Skirbekk som er postdoktor ved prosjektet.

– Å gjøre riktig valg ut fra medisinskfaglige begrunnelser, blir omtalt som langt viktigere enn hva ledelse og helsepolitikere måtte mene. Flere leger omtalte dette som den viktigste siden ved deres yrkesetikk, for eksempel gjennom uttrykk som «å gjøre en forskjell for pasientene», sier Skirbekk.

I praksis innebærer dette for eksempel at helsearbeidere ikke gir dyr og komplisert behandling til pasienter som ikke tåler det, eller som sannsynligvis ikke vil ha noen glede av behandlingen etterpå.

Flere leger i studien nevner også den medisinskfaglige normen som en grunn til ikke å bruke for mye tid på å prate med pasientene.

Struktur på «akutten»

– Mange leger oppfattet pasientkontakt utover det som var nødvendig for å kunne diagnostisere riktig og foreskrive riktig behandling, som sykepleierens rolle.

– Mange hadde riktignok et ønske om å tilbringe mer tid med pasientene, men pasientkontakten ble ikke oppfattet som viktig for legens rolle i behandlingen, forklarer Skirbekk.

Sykepleiere på sin side prioriterte oftere pasienter med behov for omsorg, men med mindre alvorlige medisinske behov. Studien viser også at utfordringen ved akuttmottak i hovedsak er prioriteringer mellom enkeltpasienter heller enn mellom pasienter og overordnede krav.

Ett av tiltakene ved akuttmottaket ved det ene sykehuset i studien har vært å lage et mer strukturert system for prioritering. Det innebærer at pasientene blir tildelt «merkelapper» etter medisinsk hastegrad.

– Det kan likevel oppleves som vanskelig å måtte gå fra en pasient som er veldig fortvilet, til fordel for en som det haster mer med, sier Per Nortvedt.

Hverdagsforskning


Per Nortvedt.

Nortvedt påpeker at denne typen undersøkelser setter søkelys på områder av helsepersonells og pasienters hverdag som vi har lite systematisk og detaljert kunnskap om.

– Vi har retningslinjer for prioritering og et nasjonalt råd for prioritering, men vi vet lite om hvordan retningslinjene brukes i praksis.

– Vi vet også lite om hvordan helsepersonell faktisk prioriterer og hvilke verdier de legger vekt på, sier han.

Lenke:

Forskningsrådets program Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG), les også prosjektbeskrivelse her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

I halvparten av barnevernssakene som avgjøres i fylkesnemnda, blir utfallet slik barnet har ønsket det. Men i mange saker kommer barnet fremdeles ikke til orde. 

Noen unge diabetikere reduserer insulindosen. Det kan gjøre at de går ned i vekt, og det øker samtidig risikoen for alvorlige skader på vitale organer.