Saken er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - Les mer
Frivillig innsats bidrar til økt livskvalitet for mange eldre pleietrengende, men gjør ikke eldreomsorgen billigere. Snarere tvert imot.

Frivillig innsats gjør ikke eldreomsorgen billigere

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

25.7 2016 04:00

At vi blir stadig flere eldre som lever stadig lenger, er selvsagt positivt. Men for de som skal få offentlige budsjetter til å gå opp, er eldrebølgen like fullt en velvoksen utfordring.

Fra politisk hold fremheves gjerne økt frivillig innsats som en mulig bølgebryter mot en kommende tsunami av velferdsutgifter. Ny forskning viser at det kanskje ikke er fullt så enkelt.

– Frivillig innsats tilfører eldreomsorgen viktige verdier, men må likevel betraktes som et supplement til og ikke som en erstatning for et profesjonelt apparat av fagutdannede, sier Halvard Vike, seniorforsker ved Telemarksforskning og professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


– Å benytte seg av frivillig innsats krever at institusjonene bruker til dels betydelige ressurser på tilrettelegging, sier Halvard Vike. (Foto: Telemarksforsking)

Dette skyldes blant annet at frivillige er nettopp frivillige. De verdsetter sin frihet høyt og ønsker ikke å bli en slags arbeidstakere som institusjonene er avhengige av.

Det innebærer også at de frivillige når som helst kan trekke seg.

– Det ser heller ikke ut til at frivillighet bidrar til å gjøre eldreomsorgen billigere, sier Vike. 

– Tvert imot kreves det faktisk ganske mye ressurser i form av profesjonell planlegging og administrering for å kunne nyttiggjøre seg de frivilliges bidrag.

En del institusjoner går derfor glipp av frivillig innsats, rett og slett fordi de ikke har kapasitet til å ta imot den.

De fleste er pensjonister

Vike har ledet et treårig forskningsprosjekt der han har studert hvordan frivillig innsats blir inkludert i eldreomsorgen i kommuner i Oslofjordregionen. 

– Frivillig innsats er kanskje mer utbredt enn de fleste er klar over. For å ta et eksempel – bare på Ammerudhjemmet i Oslo og i Sandefjord kommune er det til sammen flere hundre frivillige som bidrar, forteller professoren.

Det store flertallet av de frivillige er pensjonister, men uføre og personer med behov for arbeidstrening bidrar også aktivt.

En del frivillige har også bakgrunn fra kulturer med sterke tradisjoner for å delta i samfunnsnyttig arbeid. 

Skaper liv og røre

Den frivillige innsatsen gir først og fremst viktige bidrag til å dekke det som kalles sosialeksistensielle behov.

– Det handler om å ha tid til den gode samtalen, om å være turkamerat, lese en bok, hjelpe til med transport til frisøren eller butikken og slike ting, sier Vike. 

– På mange institusjoner er de ansatte så presset på tid at de ikke har mulighet til å prioritere samtale og samvær med ensomme eldre. 

Han ser også at frivillige har en nøkkelrolle i arrangementer som fyller institusjonene med liv og røre. Et godt eksempel kan være Nøstehagen bo- og omsorgssenter i Lier, der frivillige arrangerte Elvis-kveld.

– Hele senteret var dekorert i 50-tallsstil, og Kjell Elvis kom og spilte – til stor glede ikke bare for brukerne, men også for ansatte, pårørende og naboer, sier Vike.

Krever mer administrasjon

Forskningen til Vike og kollegene viser at det er de institusjonene som bruker mest ressurser på tilrettelegging som drar størst nytte av den frivillige innsatsen.

– På mange måter krever administrering av frivillige mer enn administrering av ansatte. Det skal blant annet etableres klare grenser for hva som er de ansattes oppgaver og hva de frivilliges innsats skal bestå i.

– At ansvaret for kvaliteten på eldretjenestene ikke pulveriseres, er utrolig viktig, sier Vike.

Han mener at bytterelasjonen mellom de frivillige og institusjonen er basert på en gjensidighet der den frivillige gir av sin tid og får fellesskap, anerkjennelse og glede av å være til nytte i retur.

– Skal dette fungere etter intensjonen, må ansatte bruke tid og ressurser på å skape gode relasjoner mellom frivillige og eldre, sier Vike.

Naturlig nok kan man heller ikke slippe hvem som helst inn på et sykehjem eller et eldresenter helt uten videre.

– De frivillige trer inn i det jeg vil kalle skjøre relasjoner med sårbare mennesker der det er utrolig viktig at de eldres integritet respekteres. Vi ser også noen eksempler på at eldre hjemmeboende ikke ønsker besøk av frivillige. De vil heller forholde seg til sine faste kontakter i hjemmetjenesten, og da må man respektere det. Frivilligheten må gå begge veier.

Skeptiske ansatte

Forskningen gir også eksempler på at ansatte i eldreomsorgen kan være skeptisk til bruken av frivillige.

Dette har nok mest med mangel på tid å gjøre, ifølge Vike; besøkende kan i mange tilfeller være en forstyrrelse de ansatte rett og slett ikke har tid til å ta seg av.

– Så kan det nok også være at noen frivillige mangler respekt for arbeidssituasjonen til de ansatte og betrakter seg selv som en slags redningskvinner som kommer og ordner opp der andre ikke strekker til, sier forskeren.

– Dessverre ser vi også at mange institusjoner sliter med for få ansatte og samlet sett alt for liten fagkompetanse. Da blir det fort sånn at det viktigste blir å få jobben gjort, og ønsket om å realisere faglige idealer knyttet til best mulig eldreomsorg skyves i bakgrunnen.

– Mange kommuner gir dessverre blaffen i kompetanseutvikling på dette området. Det er om å gjøre å få jobben gjort billigst mulig, og da legger man heller ikke til rette for bruk av frivillige, mener Vike.

Kan utnyttes bedre

Hovedbildet er ifølge Vike like fullt at frivillig innsats fungerer fint og gir svært viktige bidrag til eldreomsorgen.

– Og selv om vi allerede har mange frivillige, ligger det nok et uforløst potensial her som kunne vært enda bedre utnyttet, sier han 

– Da er det verdt å legge merke til at frivillighetens kvaliteter kommer best til sin rett der de føyer seg inn i en profesjonell arbeidsorganisasjon som setter faglig kvalitet i høysetet. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Institutional Innovation

Identifying barriers and possibilities in public/private/voluntary cooperation in elderly care

Målsetting: Studere forutsetningene for at frivillige skal kunne bidra positivt til eldreomsorgen, hva de kan bidra med og hvor grensene mellom frivillighet og profesjonalitet bør gå.

Prosjektpartnere: Telemarksforsking, Stiftelsen Kirkens bymisjon Oslo, Prima Omsorg AS

Oslofjordfondet og Regionalt forskningsfond Hovedstaden har støttet prosjektet med 2 770 000 kroner