Saken er produsert og finansiert av Nord universitet - Les mer
Når arbeidet organiseres med langturnus, innebærer det at alle ansatte arbeider store stillingsbrøker.

Langturnus reduserer stress

Langturnus med tolv timers arbeidsdag reduserer stress for de ansatte og er bra for beboerne på sykehjem.

28.4 2016 04:00

Til tross for at staten i 2011 påla å kutte bruken av deltidsstillinger i kommunene med 20 prosent, jobber de aller fleste i pleie- og omsorgssektoren fortsatt deltid. I fjor var 70 prosent av stillingene i sektoren deltid.

Her i landet er det mest vanlig å organisere arbeidet med seks ukers turnus med arbeid tredje hver helg. De som jobber heltid har da 35,5 timers arbeidsuke, der de fleste jobber i en ordning med to skift med dag- og kveldsvakt. Eventuelt kan man ha tre skift, hvor ansatte i tillegg arbeider noen nattevakter.

Men det finnes mange andre måter å organisere arbeidet på. For eksempel er langturnus vanlig i land som USA, Canada og Storbritannia. Det vil si at de ansatte er på jobb i tolv timer eller mer i strekk.

Førsteamanuensis Kari Ingstad ved Nord universitet har undersøkt hvordan langvakter påvirker de ansattes arbeidssituasjon på sykehjem og hvordan ansatte mener dette virker inn på beboernes hverdag.

Mer fornøyde beboere

Studien viser kort fortalt at langturnus er mindre stressende for de ansatte, og beboerne blir mer fornøyde fordi de ansatte er på jobb hele dagen fra morgen til kveld eller natt.

– Oppsummert kan en si at langturnus skaper en ny ro ved institusjonen, sier Ingstad.

Forhold som trekkes fram i studien: 

  • Med tolv timers arbeidsdag kan en se pasientens utvikling gjennom hele dagen, flere dager på rad. Dette gir god kontinuitet i arbeidet.
  • Med ett vaktskifte mindre per døgn får man bedre tid til pasientene. Det kan brukes lengre tid til sosiale aktiviteter, for eksempel ved middagsbordet.
  • Langvakter gir større fleksibilitet i forhold til når man utfører de ulike arbeidsoppgavene. Dusjing, sårstell og lignende kan tas på ettermiddagen hvis en har det for travelt på formiddagen. Skittenkoppene og benken kan bare stå uryddig, for det er ingen som skal hjem før senere, forklarer ansatte. Slik blir det mindre stressende med langvakter.

– Man trenger ikke være ferdig med arbeidsoppgaver til et vaktskifte midt på dagen, noe som altså gjør at de ansatte kan spre arbeidsbelastningene over flere timer, forklarer Ingstad.

– Med tolv timers vakter er det de samme pleierne som er til stede hele dagen. Intensive arbeidsperioder med langfri mellom hver arbeidsperiode gir også et tydeligere skille mellom jobb og fritid, legger hun til.

En av informantene har beskrevet dette slik:

«Jeg synes vi jobber mye mer effektivt. Vi blir ferdige med de målene vi har satt oss. Om du ikke får gjort det du ønsker en dag, så følger du det opp neste dag. Jeg føler meg tilfreds, jeg for fullført de oppgavene jeg skal.»

Annen organisering

Skal hverdagen bli mindre stressende, må arbeidet organiseres på en annen måte.

– De ansatte må jobbe som et team, og de må være på samme avdeling hele dagen. Vaktene må ses sammenhengende. Det vil si at en vakt på tolv timer regnes som en hel vakt. Det kan ikke splittes opp i en dagvakt og en kveldsvakt.

– Om en ikke får lagt om rutinene samtidig med innføring av ny langturnus, uteblir effekten med mindre stress, sier Ingstad.

Kontinuitet

Når arbeidet organiseres med langturnus, innebærer det at alle ansatte arbeider store stillingsbrøker. I denne studien jobbet de ansatte i minimum 70 prosent stilling.


Førsteamanuensis Kari Ingstad ved Nord universitet. (Foto Svein-Arnt Eriksen)

– Slik får pasientene færre pleiere å forholde seg til, og de ansatte får færre kolleger å forholde seg til, sier Ingstad.

– Våre informanter jobbet langvakter hver tredje helg, noe som gjør at de arbeider langt flere timer i helgen enn de som er i en vanlig tradisjonell turnus. Dette fører til at det ikke er behov for ansatte som jobber i små helgestillinger. Det er de samme pleierne som jobber helg og ukedager.

Deltakerne i studien sa at de hadde god kontinuitet i arbeidet under arbeidsperiodene. Men organiseringen innebærer også at ansatte har lange friperioder.

Mye skjer på avdelingene under ansatte friperioder, og det kan være en utfordring å bevare kontinuiteten mellom teamene. En forutsetning for å lykkes er at det er gode rutiner knyttet til dokumentasjon. Videre at konkrete tiltaksplaner som jevnlig oppdateres og brukes av alle ansatte er nødvendig for å ivareta kontinuiteten over friperioder.

Ansvarliggjøring

– Denne studien tyder på at ansatte som jobber langvakter, er mer engasjert i arbeidet og tar mer ansvar. Siden det er de samme ansatte som arbeider hele dagen, flere dager i strekk, blir det vanskelig å overlate ansvaret til noen andre, sier Ingstad.

En av informantene sier det slik:

«Da jeg gikk 50 prosent stilling, var jeg litt mindre engasjert. Jeg visste at de andre kom og ordnet opp.»

Andre studier

Flere studier viser at det også er problematiske sider ved langturnus. Noen studier viser at langvakter gir tyngre og mer belastende arbeid, andre viser at ansatte gjør mer feil.

Motstridende forskningsresultater kan tyde på at langvakter noen steder fungerer bra, mens andre steder oppleves det ikke som en god måte å jobbe på.

– Ingen turnuser har bare positive eller negative sider. Langvakter er omstridte og passer trolig ikke for alle. Denne studien tyder imidlertid på at ansatte kan oppleve mindre stress og en større ro ved langvakter.

– Derfor vil ikke langvakter bare være et alternativ for ung og frisk arbeidskraft uten familieforpliktelser. Like gjerne kan det oppleves som en god turnus for eldre ansatte, gjerne med helseutfordringer som gjør at de har behov for et lavere tempo i arbeidshverdagen, sier Ingstad.

Referanse:

Kari Ingstad og Nina Amble: En ny ro med langturnus – Less job stress with 12-hour shifts. Nordic Journal of Nursing Research, mai 2015, doi: 10.1177/0107408315584705. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Ufrivillig deltid:

  • Sykepleiere 12 prosent.
  • Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 21 prosent.

Arbeidstid:

  • Sykepleiere 57 prosent heltid, 34 prosent lang deltid, 9 prosent kort deltid (under 20 timer per uke).
  • Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere: 33 prosent heltid, 38 prosent lang deltid, 29 prosent kort deltid.