Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Statens institutt for rusmiddelforskning – SIRUS

E-sigaretter kan gi helserevolusjon

E-sigaretter kan fort vise seg å bli den store forbrukerstyrte helserevolusjonen.
6.11 2013 05:00


E-sigaretten har på meget kort tid blitt gjenstand for stor interesse og sterk salgsøkning flere steder i verden.

Europaparlamentet forkastet nylig EU-kommisjonens forslag om å la e-sigaretter klassifiseres som legemidler.

Sannsynligheten er nå stor for at e-sigaretter slippes på markedet fra 2017 uten andre begrensninger enn 18-årsgrense, maksimumsgrense for nikotin, og reklamerestriksjoner etter de regler som gjelder for tobakk.

EUs beslutning vil trolig tvinge Norge til å avvikle sitt forbud mot nikotinholdige e-sigaretter.

– Til tross for forsøk på å ekskludere e-sigarettene fra det lukrative nikotinmarkedet, har produktet på meget kort tid blitt gjenstand for stor interesse og sterk salgsøkning flere steder i verden, sier tobakksforsker Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Plastrør med nikotin

E-sigaretten ser ut som en vanlig sigarett, men betegnelsen sigarett er noe misvisende for produktet, mener forskeren.

– Mer presist er e-sigaretter et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt, flytende væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol, smakstilsetning og eventuelt nikotin, forklarer Lund.

Ved innsug fra brukeren aktiveres et batteri som omgjør noe av væsken til damp med en temperatur på mellom 65 og 120 grader.

Lund forteller at i motsetning til de nikotinholdige legemidlene som markedsføres med påstått terapeutisk effekt, er e-sigarettene utviklet i samspill med røykernes preferanser for et nikotinprodukt som – uten å ha samme skadeevne – kan ivareta de sensoriske og symbolske funksjoner som tillegges de konvensjonelle sigarettene.

– E-sigaretten har overkjørt motstand fra både tobakksindustrien og legemiddelindustrien, som ser sin markedsandel truet, forteller Lund.

Produktet har også tvunget seg fram uten tilretteleggelse fra helsemyndighetene, og for tobakkskontrollbevegelsen er brukslikheten til sigarettene en utfordring.

– Bevegelsen misliker at et produkt som brukes for røykeslutt har kunnet utvikle seg uten deres kontroll og samtykke. Dessuten har man friskt i minne tidligere tiders mislykkede skadereduksjonsprodukter som filter- og lavtjære-sigaretter, sier forskeren.

Hvor skadelig er e-sigaretten?

I kjemiske innholdsanalyser er det funnet spor av karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) og to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen typer e-sigaretter.

Dette er stoffer som er forbundet med kreftrisiko.

– Verdiene av skadelige stoffer i e-sigaretter ligger imidlertid som regel langt under det som er påvist for ordinære sigaretter og de er mer sammenlignbare med verdiene fra nikotininhalatoren.

– Nikotinkonsentrasjonen er også under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker, sier Lund.

E-sigarettene ser ut til å gi få og milde bivirkninger som i første rekke ser ut til å være relatert til munnhule, svelg, fordøyelse og respirasjonsorganer. Langtidseffekten fra bruk av e-sigaretter er foreløpig ukjent.

Selvrapportering fra forhenværende røykere indikerer at overgang fra tobakk til e-sigaretter kan føre til bedret pustekapasitet og redusert hoste.

Bruk av e-sigaretter reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruksintensitet og kan ha effekt for røykelutt.

Lav interesse fra ikke-røykere

Nettoeffekten for folkehelsen ved å tillate markedsadgang for e-sigaretter vil bestemmes av balansen mellom den positive effekt e-sigaretter angivelig kan ha for å redusere tobakksrøyking, og den negative effekten som vil oppstå dersom mange ikke-røykere – som ellers aldri ville begynt med nikotin - skulle begynne å bruke produktet.

– Samstemt forskning viser imidlertid at brukerne av e-sigaretter ser ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere. Interesse for og bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere ser ut til å være lav, forteller Lund.

Tobakk, legemiddel eller handelsvare?

– Gitt det vi i dag vet om bruksmønster og risikoforskjell mellom sigaretter og e-sigaretter, virker det ganske sannsynlig at e-sigarettene vil komme til å redde flere liv enn de eventuelt vil ta.

– Opprettholdelse av forbudet mot e-sigaretter virker lite sannsynlig. Spørsmålet er om produktet skal få markedsadgang som et tobakksprodukt, som et legemiddel eller som en ordinær handelsvare, forklarer Lund. 

Hvis formålet er å stimulere til økt utskifting mellom produktene, mener forskeren at vi må være villige til å godta at e-sigarettene produseres, kontrolleres, pakkes inn, plasseres, prises og tilbys røykerne på en slik måte at de konkurrerer ut sigarettene, mener forskeren.

– Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, men ikke gjemmes i skap?

– Konkurransefortrinn må gis på mange områder. Utfordringen blir å kunne tilrettelegge for e-sigaretter uten at man samtidig bidrar til at produktet skal appellere til ikke-røykere. Det er i dette problematiske landskapet en hensiktsmessig regulering av e-sigarettenes markedsadgang må finne sted, avslutter tobakksforskeren.   

Referanse:

Lund: Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres? (pdf), SIRUS-rapport 5/2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

IOC vil gjøre det mer attraktivt å arrangere Olympiske leker. OL-forsker mener organisasjonen ikke tar tak i kjernen av sine problemer. 

I løpet av fem år er snusbruken i Norge tredoblet. Størst er forbruket blant menn i alderen 16 til 24 år, og helsemyndighetene kaller utviklingen en epidemi.