Fredag i forrige uke fikk en rekke leger, sykepleiere og tannleger diplom fra BI som viser at de har tatt videreutdanning i ledelse for primærhelsetjenesten. Målet er at de skal bli bedre rustet til å håndtere sektorens behov for endringer i tiden fremover.

Fremtidens helsetjeneste må blant annet takle en eldrebølge og den persontilpassede medisinens inntog.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at antallet innbyggere over 67 år i Norge vil øke fra rundt 600 000 i dag til 1,5 millioner i 2060.

Primærhelsetjenesten er de helsetjenestene kommunene tilbyr, som allmennlegetjeneste og sykepleietjenester utenfor sykehus.

– Vi har tro på at dette vil bedre tjenestene til brukerne, som er blant de svakeste i samfunnet, sa statsminister Erna Solberg til forskning.no.

Det er andre året sykepleiere, leger, psykologer og andre tjenesteytere i kommunesektoren uteksamineres i den nasjonale lederutdanningen, som regjeringen tok initiativ til for et par år siden.

Bedre rustet

Statsministeren og helseminister Bent Høie fikk høre mange av de godt voksne studentenes erfaringer.

– Vi blir mer bevisst på hva vi gjør, og er blitt trenet i å tenke nytt. Ofte er oppgavene organisert på en bestemt måte av hensyn til de som jobber i eldresektoren, og kanskje ikke utfra hva som er best for den enkelte brukeren, sa en student som er sykepleier og avdelingsleder i hjemmetjenesten. 

Det er nyttig, og inspirerer til å gjøre forbedringer med små skritt, sa hun. Hun la også vekt på nytten av nettverket med medstudentene fra vidt forskjellige yrkesfaglig bakgrunner.

Solberg mener primærhelsetjenesten har en utfordring ved at de som jobber der, altfor ofte utfører oppgavene etter tradisjonell organisering, fordi de tror det fungerer, og fordi de ikke tør å foreslå endringer.

– Det til tross for at tjenestene kanskje ikke løses optimalt overalt, og at brukerne ikke er fornøyd.

• Les også: Mange eldre risikerer å bli underernærte

En studie fra 2016 viser at sykepleiere som tar etter- og videreutdanning ofte tok med seg kunnskapen og skiftet jobb, hvis ikke arbeidsplassen deres la til rette for endring.

• Les mer i denne saken fra Høgskolen i Bergen: Hjelper det pasientene om sykepleiere tar en master?

Brukerne bør settes i sentrum

Solberg fortalte om en personlig opplevelse hun hadde med dårlige eldreomsorg hun hadde allerede som 18-åring.

– Jeg var tilsynsmedlem i et alders- og sykehjem, og opplevde hvordan en sykepleier snakket over hodet på en eldre kvinne som prøvde å forklare hva hun var misfornøyd med.

Kvinnen var fullstendig klar i hodet, men på grunn av et dårlig tilpasset gebiss, hadde hun vanskelig for å snakke tydelig.

– Denne sykepleierens nedlatende holdning viser en kultur vi ikke kan være bekjent av. Respekten for de eldre må stå i sentrum, understreket Solberg.

• Les også: Slik kan kommunene bruke teknologi for å gi et bedre tilbud til de eldre

De «nye» eldre stiller større krav

– De som utfører tjenestene trenger kompetanse og virkemidler til å gjøre forbedringer, og utfordringene kommer bare til å bli større fremover. De nye brukerne kommer til å stille mye høyere krav enn dem som er eldre nå, sa hun og siktet til 68-generasjonen, som nylig har nådd pensjonsalderen.

Et forskningsprosjekt som ble ferdig i 2014 kom fram til noe av det samme. 

– Selv om de kommende generasjoner eldre er friskere enn tidligere, og mange vil klare seg uten hjelp, vil økningen likevel føre til at flere eldre vil få behov for tjeneste, sa Arne Henning Eide, sjefsforsker ved Sintef, i denne saken fra Norges forskningsråd.

Solberg tror ikke det er mer penger det står på, men kultur for og kunnskap om å løse oppgavene på bedre måter for brukerne. Hun refererte til sin tid som tidligere medlem av helsekomiteen.

– Eldreomsorgen i to sammenlignbare kommuner kunne ha vidt forskjellig kvalitet, selv om kommunene brukte like mye penger. Det hendte også at kommunen som brukte mest penger, ga det dårligste tilbudet til de eldre, illustrerte hun.

• Les også denne kronikken fra Høgskolen i Bergen: Kortere sykehjemskø med teknologi

Kommunereformen en utfordring

Selv om studentene var fornøyd med lederutdanningen, kom en student med et hjertesukk om at mange nå får ekstra organisatoriske utfordringer når de kommer tilbake til jobb igjen, siden mange kommuner skal slås sammen.

Ifølge Bent Høie vil sammenslåingen av en rekke kommuner styrke eldreomsorgen, fordi det blir større enheter av de som skal yte tjenestene. Han mener de som har lederkompetanse fra Handelshøyskolen BI også vil ha en styrke når de skal bidra til å samordne ressursene.