Hør Ellisiv Lærum Jacobsen på Forskerforbundets PechaKucha-kveld
Ellisiv Lærum Jacobsen er kandidat til Forskerforbundets PechaKucha-kveld, som arrangeres 12. oktober på Chateau Neuf i Oslo.
Forskerforbundet har invitert noen av Norges mest spennende forskere til å holde PechaKucha-foredrag om sine forskningsprosjekter. Blant forskerne er stipendiat Ellisiv Lærum Jacobsen ved HiOA.
PechaKucha er en underholdende presentasjonsform hvor foredragsholderen har 6 minutter og 40 sekunder på å presentere et prosjek, og bruker 20 bilder og illustrasjoner til å utdype foredraget. Målet med en PechaKucha-kveld er å gi publikum mange engasjerende foredrag på kort tid.
– Dette er høye tall. Mange syke eldre har vansker med å få i seg nok mat og kan dermed bli underernærte. Denne pasientgruppen er veldig sårbar, sier stipendiat Ellisiv Lærum Jacobsen ved Institutt for fysioterapi på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har bakgrunn som sykepleier og forsker på underernærte eldre i doktorgraden sin.
I denne studien har Jacobsen studert 120 eldre pasienter som er innlagt på sykehus og undersøkt hvor mange av dem som var underernærte. Alle var innlagt på akutt geriatrisk avdeling ved to forskjellige sykehus, og pasientene var 65 år eller eldre.
Jacobsen har brukt ulike spørreskjemaer, tester og undersøkelser for å kartlegge ernæringsstatusen til pasientene og hvordan de fungerte fysisk.
Kreftsyke i risikosonen
De som var mest underernært, var de som hadde kreft og de som hadde lungesykdommer. Derfor bør helsepersonell ifølge forskeren være særlig oppmerksomme på disse pasientene med tanke på underernæring.
De fleste av pasientene hadde dessuten mer enn én sykdom. Sykdom er den viktigste risikofaktoren for underernæring blant eldre, og dette gjør at behandling kan være komplisert.
– Derfor er det bedre å forebygge ernæringssvikt, enn å behandle, sier Jacobsen.
Mange mister muskelmasse
Jacobsen har også undersøkt hvor mange av pasientene som hadde sarkopeni, det vil si tap av muskelmasse.
– Jo mer muskelmasse vi taper, jo skrøpeligere blir vi, forklarer hun.
Det viste seg at 30 prosent av deltakerne i studien hadde sarkopeni, noe som betyr at disse pasientene har ganske høy risiko for å bli underernært og for å oppleve muskelsvinn.
I gjennomsnitt vil fem til 13 prosent av eldre mellom 60 og 70 år ha en form av sarkopeni, og frekvensen øker desto eldre vi blir.
Øker risikoen for død
Antallet eldre mennesker vil stige i årene som kommer.
– God ernæringsbehandling ved sykdom er nødvendig for å sikre en god alderdom. Vi vet at underernæring øker risikoen for død, men også sykdom, påpeker Jacobsen.
Hun mener det er viktig å vurdere ernæringsstatusen tidlig slik at leger og ernæringsfysiologer kan sette i gang rett behandling og oppfølging før det er for sent.
Annonse
Ernæringsstatus er forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen gjennom kosten – vurdert i forhold til høyde og vekt.
– Hvis du har veldig dårlig ernæringsstatus, så kan det påvirke den fysiske funksjonen, for eksempel ved at du kanskje ikke klarer å gå og reise deg opp fra en stol. Dette vil påvirke hjelpebehovet på sikt, sier Jacobsen.
I studien fant forskerne en sammenheng mellom dårlig ernæringsstatus og fysisk funksjon, men en svakhet ved studien er at de ikke kan si noe om retningen, altså hva som påvirker hva.
Forsker på livskvaliteten
Jacobsen forsker videre på hvordan det oppleves for pasientene å være underernært, og hun intervjuer dem om hvilke løsninger de selv ser.
– Sammenhenger mellom ernæringsstatus, fysisk funksjon og livskvalitet er lite undersøkt blant eldre som er innlagt på norske sykehus og mer kunnskap er derfor nødvendig, understreker hun og legger til:
– Jeg tror det er viktig å tenke på hvilke rutiner som er på institusjonene i forhold til matservering og mattilbud, som for eksempel når på dagen måltidene serveres. Kunnskap om ernæring hos helsepersonell er helt nødvendig for å forebygge underernæring hos denne gruppen.
Hennes råd er å tilpasse rutinene til den enkelte pasient.
– I tillegg bør denne pasientgruppen motiveres til fysisk aktivitet så langt det lar seg gjøre, spesielt for å forebygge enda mer muskelsvinn og tap av fysisk funksjon, sier forskeren.