Du har gått hjem, men ikke logget av. På smarttelefonen blinker en ny e-post fra jobben.

Stadig flere undersøkelser ser på hva det gjør med oss å være påkoblet arbeidsplassen hele døgnet. Stress og dårligere helse er noen av de negative konsekvensene for privatlivet.

Som arbeidstaker kan du derimot dra nytte av å legge inn et ekstra gir, eller få unna arbeidsoppgaver når det passer deg best.

Men hvem skaper forventningene om at du skal være tilgjengelig også utenom arbeidstid?

Oftest kollegene dine, skal vi tro en undersøkelse som NITO, en fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, gjennomførte blant sine medlemmer i fjor høst.

– Det er overraskende, sier advokat Kirsten Rydne i NITO til forskning.no.

– Men at presset kommer fra flere kanter, gir desto større grunn til bekymring.

– Mangler respekt for andres fritid

Som oftest er det forventningene fra sjefen vi hører om.

I NITO-undersøkelsen fortalte nær halvparten av de ansatte at de opplevde slike signaler fra arbeidsgiver.

Hakket flere føler likevel forventninger fra kollegene om å være tilgjengelig utenfor arbeidstid og i ferier. I undersøkelsen vil det si at du svarer på telefonen og leser e-post.

45 prosent svarer ja på at arbeidsgiver forventer å kunne få tak i dem utenom normal arbeidstid, mens over 47 prosent sier at kolleger forventer det.

– Et kulturproblem

Nær halvparten av de rundt 1300 spurte mente altså at kolleger forventet å kunne få tak i dem på fritida.

– Det viser at vi har et kulturproblem på arbeidsplassen, i tillegg til et ledelsesproblem. Vi som arbeidstakere har ikke nok respekt for andres fritid, vi har for lav terskel for å ringe kolleger, mener Rydne.

Det er ikke sikkert at kollegene faktisk forventer tilgjengelighet av hverandre. Kanskje er presset selvpålagt. Uansett er det et problem at påkoblingen til jobben fører til mer skjult arbeid, mener Rydne.

– Innsatsen de ansatte leverer er ikke synlig for arbeidsgiver. Det er et stort problem. Arbeidstakere sliter seg ut, særlig unge som er opptatt av å vise at de duger, sier hun.

Jobber i smug

Mange ingeniører jobber med prosjekter i det private næringslivet, med leveringsfrister og en lønn som kan variere etter resultater.

– Konkurransen blant de ansatte om å være mest mulig fleksibel er det grunn til å stille spørsmål ved, mener Rydne.

Undersøkelsen viser at flertallet ikke får betalt for å være tilgjengelige utenfor normal arbeidstid, to av tre sier de ikke får kompensasjon, en av fire sier at de får det.

Svensk forskning har tidligere vist at ny teknologi fører til sterke sosiale normer om å være tilgjengelig, noe som bidrar til at vi jobber mer på fritida uten å få mer betalt.

Finansforbundet har også kartlagt jobbing utenom arbeidstid, blant sine medlemmer i finanslivet.

Undersøkelsen «Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen» fant blant annet at ansatte ser ut til å jobbe mer skjult jo større grad av frihet de har til selv å bestemme hvor og når de skal arbeide

Den viste også tydelige sammenhenger mellom skjult arbeid og negative følger som utbrenthet og jobb/familie-konflikt. Samtidig merker ansatte med høy grad av jobbfrihet færre negative konsekvenser av å jobbe på fritida.

Får være mer i fred i ferien

I feriene er presset på ingeniørene ikke like stort, ifølge NITO-undersøkelsen.

26 prosent opplever at sjefen forventer å få tak i dem i ferien, 30 prosent at kolleger forventer det samme.

Ingeniørene opplevde i mindre grad at kunder og eksterne oppdragsgivere forventet at de skulle være tilgjengelige utenom normal arbeidstid og på ferie.

Synes ikke det er et problem

Det skal nevnes at de fleste av ingeniørene i liten grad opplever det som et problem at de får jobbhenvendelser utenfor normal arbeidstid. Nærmere seks av ti synes det i liten grad er negativt, eller ikke negativt i det hele tatt.

Kanskje er ikke tilgjengeligheten et stort problem. En undersøkelse har vist at økt fleksibilitet i arbeidsdagen faktisk kan føre til at ansatte sover bedre.

Men fire av ti NITO-medlemmer sier det er negativt i noen grad eller stor grad.

Det er mange nok, synes Rydne.

– Det er ganske mange mennesker som opplever dette som et problem. Den største bekymringen er retningen dette tar. Vi må lære å sette grenser, sier NITO-advokat Kirsten Rydne.

Hun innrømmer at hun ikke er noe bedre til å logge av selv. Da NITO gjorde en undersøkelse om jobbing i ferien og ble intervjuet i avisa om det, var alle involverte på ferie. Både Rydne og de andre svarte, ironisk nok, på telefonen.

– Det er morsomt så lenge vi kan velge å svare. Men når det føles som et krav, er det ikke noe gøy, sier Rydne.

– Må snakke om utviklingen

Sjefene innrømmer glatt i undersøkelsen at de forventer tilgjengelighet - selv om det ikke er lov. Det kan tyde på at forventningene er i ferd med å normaliseres, mener Rydne.

Det er et mysterium hvorfor det er flest mannlige sjefer som er åpne om forventningene. Enten forventer de mer av sine ansatte, eller så avslører ikke de kvinnelige sjefene sine forventninger.

NITO stiller jevnlig medlemmene en rekke spørsmål. Det er første gang organisasjonen har spurt om forventninger til tilgjengelighet på fritida. Men det blir neppe siste gang,

– Vi bør gjøre den samme undersøkelsen flere ganger, slik at vi kan følge utviklingen. Det er viktig at vi begynner å diskutere dette. Er det slik vi vil ha det? Har vi først etablert en kultur der vi forventer total tilgjengelighet, er det for seint å snu, sier Rydne.

– Både ansatte og sjefer bør gå to runder med seg selv før de ringer en kollega som har fri. Man kan undersøke litt for å finne ut det man lurer på, i stedet for å sende av gårde en sms.

Referanse:

NITO: Omnibus-undersøkelse, august 2014.