Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Nærmere en kvart million mennesker mistet livet i tsunamien som rammet Asia andre juledag 2004. 84 norske ofre ble minnet under en minneseremoni på stranden i Khao Lak året etter.

Mange etterlatte sliter med kronisk sorg etter Tsunamien

Nesten fire av ti etterlatte etter Tsunamien i 2004 slet med alvorlige depresjoner, angst og posttraumatiske stresslidelser seks år etter katastrofen. 

29.8 2014 05:00

 – Dette lærer oss at tap av familiemedlemmer i naturkatastrofer kan ha en betydelig langtidseffekt på mental helse og livskvalitet i hverdagen, sier psykolog Pål Kristensen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 

Over 220 000 mennesker mistet livet da en flodbølge traff kysten av Sørøst-Asia 26. desember 2004.

84 av de omkomne var nordmenn på ferie og 26 av disse var barn. NKVTS har fulgt noen av de etterlatte og blant annet studert deres psykiske helse i flere år etter katastrofen.

To år etter katastrofen deltok 111 etterlatte mellom 18 og 80 år i et strukturert diagnostisk intervju-prosjekt. 94 av disse deltok også ved et tilsvarende intervju seks år etter katastrofen.


Flodbølgen som kom inn over stranden på Blue Village i Khao Lak tok mange norske liv 26. desember 2004.

Kronisk sorg

– Vi ser ingen særlig endring i den psykiske helsen fra måletidspunktet to år etter til seks år etter. Det kan bety at vansker med den mentale helsen stabiliserer seg etter omtrent to år, sier Kristensen. 

Det er vanlig å reagere både med sorg, angst og depresjon når noen som står en nær dør. Dersom man strever med separasjonsangst, intens lengsel etter den døde, har vansker med å akseptere dødsfallet, er overopptatt med den døde og ikke kommer seg videre i livet, mer enn seks måneder etter dødsfallet, kan det kvalifisere til den forlenget sorg-diagnose.

Omtrent 10-15 prosent av etterlatte får denne diagnosen, men den forekommer langt hyppigere etter tap av barn, og/eller ved plutselig, voldsom død. 

Seks år etter tsunamien, hadde 36 prosent av de etterlatte som deltok i studien en psykiatrisk diagnose relatert til katastrofen. Halvparten av disse igjen hadde to diagnoser eller flere. Den vanligste diagnosen var forlenget sorg. 

Verst for de som hadde direkte opplevelser

Når forskeren deler gruppen etterlatte i to, der personene i den ene gruppen selv ble eksponert for tsunamien og nesten alle hadde opplevd alvorlig fare for eget liv, og personene i den andre gruppen ikke selv var direkte eksponert for katastrofen, fant han betydelige forskjeller i den psykiske helsen. 

– Både angst-, depresjons- og posttraumatiske stresslidelser forekom vesentlig oftere i gruppen som var direkte eksponert. Hele 43 prosent av dem som var direkte eksponert var ikke i full jobb seks år etter, mens det blant dem som ikke var direkte eksponert kun var ni prosent som ikke var i jobb, sier Kristensen. 

- Bekymringsfullt

Kristiansen mener at en viktig lærdom er at de aller fleste som opplever at noen som står dem nær dør i en stor katastrofe, ikke utvikler langvarige problemer med den psykiske helsen.

- De aller fleste opplever heller ikke kronisk funksjonshemming som medfører sykemelding eller arbeidsrelatert atføring, sier Kristensen.


De aller fleste som opplever at noen som står dem nær dør i en stor katastrofe, utvikler ikke langvarige problemer. Likevel mener psykolog Pål Kristensen ved NKVTS det er bekymringsfullt at nærmere 40 prosent sliter seks år etter tsunamikatastrofen.

Han mener likevel det er bekymringsfullt at såpass mange sliter seks år etter katastrofen og sier det er flere faktorer som kan spille inn. Blant annet måtte over halvparten av de etterlatte vente over en måned før den avdøde ble identifisert og de fikk bekreftet at vedkommende var død.

– Det å måtte leve i usikkerhet mens man venter på en slik beskjed, er spesielt stressende for de pårørende og kan forsinke og forlenge sorgprosessen.

– For de som var direkte eksponert for katastrofen kan kombinasjonen av frykt for eget liv, alt de var vitne til under katastrofen og tap av nærstående, ha en betydelig innvirkning på helsen, forklarer Kristensen.

Trenger hjelp over tid

Når så mange som 36 prosent hadde minst en psykiatrisk diagnose seks år etter katastrofen i 2004, og cirka 20 prosent av de etterlatte i studien var enten sykemeldte, på arbeidsatføring eller uføre, mener Kristensen at man i oppfølgingsarbeidet må ha fokus både på tidlig intervensjon, og på hvordan man kan hjelpe etterlatte over tid.

– Sist, men ikke minst, er det viktig å øke kompetansen hos dem som skal hjelpe etterlatte som strever med kompliserte sorgreaksjoner etter et dramatisk tap, sier Kristensen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Det å måtte leve i usikkerhet mens man venter på en slik beskjed, er spesielt stressende for de pårørende og kan forsinke og forlenge sorgprosessen.

Pål Kristensen
psykolog ved NKVTS
Emneord