Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Dette er beholderen med radioaktivt sporstoff som fraktes fra Oslo til Trondheim for å teste ut ny diagnostisering av prostatakreft.

Radioaktivt stoff skal gjøre det enklere å behandle prostatakreft

Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa. Nå får alvorlig kreftsyke pasienter sprøytet inn radioaktivt stoff i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. 

3.9 2014 14:19

Fire doser med radioaktivt sporstoff er på vei med privatfly fra Oslo til Trondheim. Tre forskere fra NTNU, en lege, to radiografer og en bioingeniør tripper nervøst rundt mens de venter. Kikker på klokka. Det må ikke bli noen forsinkelser med flyet.

På et bord på St. Olavs hospital ligger den første pasienten allerede klar. Han har aggressiv prostatakreft. Legene frykter at den kan ha spredd seg til lymfeknutene. Nå ligger han og venter på å bli undersøkt med den meste avanserte avbildningsteknologien som er å oppdrive i Norge, en kombinert PET MR til en prislapp av 50 millioner kroner. Inne i en liten hule skal pasienten ligge helt stille i over en time mens maskinen fotograferer alt av bein, blodårer og kreftceller.

Men da må flyet med det dyrebare stoffet komme snart.


Inne i en liten hule skal pasienten ligge helt stille i over en time mens maskinen fotograferer alt av bein, blodårer og kreftceller. Forskerne Live Eikenes og Per Arvid Steen følger nøye med.

Færre bivirkninger og komplikasjoner

I dag skjærer vanligvis legene vekk lymfeknutene i bekkenet når pasientene har aggressiv prostatakreft. Uten at de egentlig helt vet om det er nødvendig.

Kun gjennom å snitte opp lymfeknutene etter at de ble skåret ut, vet de om kreften hadde spredd seg eller ikke.

Det forskerne i Trondheim nå gjør er å bruke aminosyrer og PET MR for å se om det er mulig å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft, den første studien i verden.

Målet er at PET MR skal avsløre om kreften har spredd seg i forkant av operasjonen, slik at legene vet om de trenger å skjære vekk lymfeknutene eller ikke.

Da kan mange pasienter slippe med en mindre operasjon, få færre bivirkninger og færre komplikasjoner.

Men først skal 32 pasienter undersøkes. Hele åtte privatfly med radioaktivt sporstoff skal flys til Trondheim. Hele 960 000 kroner skal forskerne bruke på å kjøpe sporstoffet.

Radioaktiviteten tikker ut

Nå er flyet 20 minutter forsinket. Tid er virkelig penger når det gjelder de radioaktive dosene. En dose koster 30 000 kroner. 

Helt fra det sekundet det radioaktive stoffet blir injisert i beholderen sin, begynner nemlig radioaktiviteten å tikke ut.

På 110 minutter er halvparten av stoffet borte. Hvis flyet blir mye forsinket er det ikke noe radioaktivitet igjen til den siste pasienten. Da må nye doser fraktes med fly fra Oslo.

Søker sin egen vei inn i kroppen

Og til det trengs radioaktivt sporstoff. Det jobbes hurtig når dosene endelig er i hus.

Det går akkurat. Etter et stikk i armen sendes pasienten inn i maskinen, og sporstoffet søker sin egen vei inn i blodårene til pasienten.

For at de radioaktive dråpene skal finne frem til kreftcellene, har de med seg en bærer. En slags fører som snuser seg frem til svulstene i kroppen – helt av seg selv.

Denne gangen er det en aminosyre som er bæreren. Grunnen er kreftcellenes store appetitt på enkelte aminosyrer. En kreftcelle er mye mer aktiv enn andre celler. Den trenger flere byggesteiner enn andre celler. Den trenger mer mat. Derfor suger den til seg aminosyren som har blitt sprøytet inn i kroppen.

Det radioaktive stoffet spores opp av detektorene som sitter i en ring rundt hulen til pasienten, og maskinen fotograferer kreftcellene, som lyser opp på grunn av det radioaktive stoffet. Samtidig tas det MR-bilder fra det samme området, slik at legene får en unik informasjonspakke de kan bruke til å avgjøre hvilken behandling som vil være riktig for akkurat denne pasienten.

Fasit finnes i lymfeknytene

Etter en time rygges pasienten ut av hulen. Døgnet etter er all radioaktivitet ute av kroppen. Om noen dager skal han opereres.

Forhåpentligvis har han mange gode leveår foran seg. Om noen år kan forskerne konkludere hvordan PET MR bildene kan brukes til å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft. 

For å finne svaret skal forskerne gå gjennom alle bildene av de 32 pasientene. Og så sammenligne dette med fasiten, nemlig lymfeknutene som ble skåret ut.

I denne sammenligningen finnes svaret på om PET MR kan brukes til å forbedre diagnostiseringen av prostatakreft.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Prostatakreft

Prostatakreft er mest vanlig blant menn over 50 år.

I følge WHO ligger Norge på 5. plass i Europa når det gjelder dødelighet, litt lavere enn Danmark og omtrent likt med Sverige. I Afrika og Sør-Amerika er dødsraten betydelig høyere.

Hos menn er prostatakreft den vanligste krefttypen med over 4 000 tilfeller i året, cirka 24 prosent av alle nye kreftdiagnoser blant menn.

I 2012 fikk 4919 personer prostatakreft, og i samme år døde 1006 av sykdommen.

Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning.

Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av prostatakreft bremser utviklingen i mange tilfeller.

Kilde: Wikipedia, Kreftregisteret og WHO 

Emneord