Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse - Les mer
Vietnamesiske kvinner har lavere sjanse for å ta keisersnitt enn norske kvinner, mens filippinske kvinner har høyere, selv om de nesten er naboland, viser en ny studie.

Fødelandet til mor er avgjørende for svangerskapet

Innvandrerkvinner fra Thailand, Sri Lanka, Filippinene og Somalia har større risiko for hastekeisersnitt enn andre. – Vi bør konsentrere oss om disse, ikke alle det går bra med, sier forsker. 

4.11 2015 05:00

Én av fire kvinner som føder i Norge ble selv født i et annet land. Selv om disse kvinnene kommer fra hele verden, blir de ofte klumpet sammen i store statistiske sekker som for eksempel «ikke-vestlige innvandrere».

Men fødelandet til mor har mye mer å si for hvordan det går i graviditeten enn om hun er innvandrere eller ikke. Det har Ingvil Krarup Sørbye nå bekreftet gjennom doktorgradsarbeidet. Kanskje kan denne innsikten gjøre at helsevesenet vårt kan rette innsatsen mer presist mot de som oftest har risikosvangerskap.

– Sammenligning mellom alle innvandrere og nordmenn burde vi slutte å gjøre, forteller Sørbye, som er fødselslege ved Oslo Universitetssykehus.

I Norge har det inntil nylig ikke vært noen tradisjon for å registrere hverken etnisitet eller fødeland til gravide kvinner. Derfor koblet Sørbye informasjon om komplikasjoner i fødselsregisteret til informasjon om fødeland fra Statistisk sentralbyrå.  

Studiene av alle kvinner som fødte mellom 1990 og 2009, viser at mens en del innvandrergrupper hadde høyere risiko for komplikasjoner hos mor og barn, hadde andre innvandrergrupper lavere risiko enn etnisk norske kvinner.


- Vi bør fokusere på gruppene med høy risiko, ikke på alle det går bra med. Vi må inn med flere ressurser, med tid og med tolk, sier Ingvil Krarup Sørbye, fødselslege ved Oslo Universitetssykehukehus og doktorgradsstipendiat.

Motsatt for naboland

Til og med kvinner fra land som ligger nærme hverandre geografisk var i hver sin ende av skalaen.

– Vietnamesiske kvinner har for eksempel lavere sjanse for å ta keisersnitt enn norske kvinner, mens filippinske kvinner har høyere, selv om de nesten er naboland, forteller Sørbye.

Det samme gjaldt kvinner fra Sri Lanka og Pakistan. Kvinner fra Sri Lanka hadde en høyere forekomst av keisersnitt enn kvinner fra Pakistan. 

Sørbye mener at de store forskjellene tyder på at komplikasjonene ikke bare skyldes biologiske ulikheter hos mødrene. 

– Men det er så store forskjeller fra land til land at vi må gjøre ytterligere undersøkelser for å få svar, presiserer Sørbye.

Hjalp ikke å bo lenge i Norge

En overraskelse for Sørbye og kollegaene hennes var at innvandrergruppene som hadde flere komplikasjoner enn de etnisk norske, ikke ble likere de norske kvinnene med tiden.

– Vi hadde som hypotese om at jo lenger du bor i Norge og påvirkes av norsk miljø, jo mer vil resultatene ligne på nordmenn.

Istedenfor opplevde kvinner født i Sri Lanka, Thailand, Filippinene og Somalia, som hadde 50 til 80 prosent økt sjanse for å ta hastekeisersnitt, ingen bedring i løpet av de 20 årene som ble studert.

To mulige forklaringer på dette kan være at det tar lenger tid å se endringene, eller at bedringen først kommer i neste generasjon.

En av studiene til Sørbye viser derimot at den økte risikoen for komplikasjoner ikke nødvendigvis blir mindre i neste generasjon. Kvinner født i Pakistan hadde dobbelt så stor sjanse for å miste barnet enn norske kvinner, og neste generasjon opplevde tilnærmet samme risiko når de selv ble gravide.

Kan bli syke av vestlig livsstil

I motsetning til høyrisikogruppene ble innvandrerkvinner med lav risiko for keisersnitt likere de norske når de bodde lenger i Norge.

Kvinner som selv er født i Tyrkia, Irak, Polen eller Vietnam hadde i utgangspunktet lavere risiko for planlagt keisersnitt enn de norskfødte. Men de som hadde bodd i Norge i mer enn fem år, hadde gått forbi de norskfødte og opplevde høyere risiko.

Selv om planlagt keisersnitt er en kontrollert situasjon, er det ofte et resultat av sykdom hos mor eller foster under svangerskapet.

Noe av årsaken til at innvandrerkvinnene ble likere de norske, kan være at flere selv ønsket keisersnitt eller at sykdom under graviditeten oftere ble oppdaget når kvinnene ble bedre integrert i Norge. Men siden flere innvandrergrupper etter hvert fikk høyere risiko enn de norskfødte, mener Sørbye at økningen også kan skyldes negative sider ved å tilpasse seg vestlig livsstil.

– Vi tror at overgangen til en vestlig livsstil øker sjansen for sukkersyke, hjerte- og karsykdommer og fedme.

Landbakgrunn som markør

Nylig ble det innført en endring som gjør at fødelandet til gravide kvinner automatisk blir koblet til fødselsregisteret. Sørbye mener det blir viktig at helsevesenet bruker denne informasjonen aktivt, selv om det er store forskjeller innad i gruppene.

– Vi kan bruke mors fødested eller landbakgrunn som en markør. Det kan hjelpe oss å gi bedre behandling til den enkelte kvinnen, foreslår Sørbye, selv om hun påpeker at innvandrergruppene er dynamiske og forandrer seg med tiden.

Hun påpeker også at doktorgradsarbeidet hennes ikke gir svar på hvorfor det er så store forskjeller mellom innvandrergruppene.

– Vi har ikke informasjon om språkkunnskaper, oppvekstkår i barndom, eller om de kommer fra by eller land.

Det kan være store forskjeller i sosioøkonomisk bakgrunn avhengig av hvilket land innvandrerne kommer fra. Dette kan tenkes å bidra til de store forskjellene.

Registrerer ikke språkferdigheter

Selv om fødelandet til gravide nå blir registrert, blir det fortsatt ikke registrert hvilke språkferdigheter kvinnene har eller om det er behov for tolketjenester.

– Det er litt rart at vi ikke benytter anledningen til å innhente denne informasjonen, sier Sørbye.

Hun mener det er viktig at helsepersonell i en travel hverdag er bevisst på hvilke grupper som har størst risiko for komplikasjoner under svangerskapet.

– Vi bør fokusere på gruppene med høy risiko, ikke på alle det går bra med. Vi må inn med flere ressurser, med tid og med tolk.

Referanser:

I.K. Sørbye, A.K. Daltveit, J. Sundby, C. Stoltenberg, S. Vangen, Caesarean section by immigrants’ length of residence in Norway: a population-based study, 2014, European Journal of Public Health, Vol. 25, No. 1, 78–84.

I.K. Sørbye, A.K. Daltveit, J. Sundby, S. Vangen, Preterm subtypes by immigrants’ length of residence in Norway: a population-based study, 2014, BMC Pregnancy and Childbirth, 14:239.

I.K. Sørbye, C. Stoltenberg, J. Sundby, A.K. Daltveit og S. Vangen. Stillbirth and infant death among generations of Pakistani immigrant descent: a population-based study. ACTA Obstetricia Gynecologica Scandinavica. Februar 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse