Eldres tenner får råtne på rot og kan få uopprettelige skader så lenge tannhelsetjeneste ikke er del av oppfølging ved alvorlig sykdom, viser ny forskning. (Foto: Microstock)
Eldre har unødvendig dårlige tenner
Gamle tenner blir nedprioritert i hjemmetjenesten, mener forsker. Tannhelse er for eksempel ikke en del av oppfølgingen etter hjerneslag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Munnen er en del av kroppen som mange helsearbeidere nedprioriterer, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Trude Myhrer.
Sammen med forskningskolleger har hun gjort en studie av tannhelse og livskvalitet hos folk som har fått hjerneslag.
Skilt helsetilbud og sviktende informasjon
Det viser seg at en tredjedel av de slagrammede opplevde dårligere tannhelse etter slaget.
Og kun fem prosent av ble informert om tannstell i rehabiliteringsperioden.
- Verst ut kommer de eldre som fortsetter med å bo hjemme og som er avhengige av hjemmetjenester, sier Myhrer.
- De vil også ha behov for hjelp til daglig munnstell.
Studien viser at det ofte er opp til de pleietrengende selv å sørge for å få god nok tannbehandling. Og det kan være for krevende for folk som nettopp har fått slag. Det gjør at tannstellet ofte ikke blir noe av.
- Dermed får de en dårlig munnhygiene og helsesituasjonen blir fortere dårligere for den det gjelder, sier forskeren.
Forsker Trude Myhrer er for bedre tannhelse blant eldre. (Foto. HiOA) Foto: NMH)
For eldre i institusjon er situasjonen litt bedre fordi tannhelsepersonell er tilknyttet institusjonen på en eller annen måte.
Skiller tenner og kropp
I Norge faller ikke tannbehandling inn under det ordinære helsetilbudet som er finansiert over Folketrygden.
Unntaket er barn og ungdom opp til 16 år, som med jevne mellomrom innkalles til kontroll hos tannlege eller tannpleier og eventuelt gratis behandling.
Eldre i institusjon har krav på gratis behandling, men det er ingen automatikk i systemet som sørger for at de kommer til den behandlingen de har behov for.
Myhre mener at det må være større fokus på informasjon om tannstell og munnhygiene i rehabiliteringen etter hjerneslag.
- Oppfølgingen slike pasienter får, må inkludere tannhelsepersonell allerede fra et tidlig tidspunkt, slik at man reduserer muligheten for skader, sier hun.
Henger nøye sammen
Hensikten med studien var å kartlegge de slagrammedes egne oppfatninger om tannhelse og tygge- og svelge-funksjonene, og sammenhengen det har med generell livskvalitet.
Annonse
Det er tidligere forsket lite på dette feltet. Man har likevel antatt at mennesker som har gjennomgått et hjerneslag gjerne får mer problemer knyttet til spising, drikking og daglig munnhygiene.
Årsaken er lammelser i ansikt, munn, tunge, samt redusert førlighet til å betjene bestikk og tannbørste.
- Vår studie bekrefter dette og viser i tillegg at graden av selvopplevd, tannhelserelatert livskvalitet henger sammen med opplevelsen av generell livskvalitet, på godt og vondt, sier Myhrer.
- I og med at flere og flere nå overlever hjerneslag, og vi alle ønsker at også disse skal ha så god livskvalitet som mulig, blir rehabiliteringsfasen veldig viktig.
Ved å sørge for godt stell av munnhulen og tennene i rehabiliteringsfasen økes muligheten til god livskvalitet også etter hjerneslag, mener hun.
- Helsemyndighetene er her med på å skape et problem som enkelt kunne vært unngått, men som er med å forringe livskvaliteten for mennesker i en utsatt situasjon, sier forskeren.
