Etterspørselen etter helsetjenester vokser og fører til en kraftig økning i helseutgifter. Helsevesenet vårt er selv ikke helt friskt og sliter med trange budsjetter, lav bemanning og lange køer.

En dag satt professor Tor W. Andreassen i en evighetskø på legevakten med et hostende og harkende lite barn, og fikk rikelig med tid til å tenke.

Barnet var kanskje ikke så veldig sykt, men sykt nok til å ta en sjekk av hva plagene skyldtes.

- Hva om vi kunne stille diagnosen med hjelp av selvbetjeningsteknologi? undret han, - og hva er det som skal til for at folk virkelig tar i bruk et system for selvdiagnose?

Pionerer på nettet

Tor W. Andreassen er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Han vet at bruk av selvbetjeningsteknologi i privat sektor har gitt økt produktivitet og høyere tilfredshet. Men lar dette seg overføre til offentlige helsetjenester?

BI-forskeren understreker at helsesektoren representerer en rekke spesielle utfordringer knyttet til tillit, kvalitet på tjenester, involvering og følt risiko. Dette er hensyn som må ivaretas i utviklingen av et system for selvdiagnose på nettet.

Andreassen har sammen med førsteamanuensis Even J. Lanseng ved Handelshøyskolen BI gjennomført to empiriske studier for å kartlegge om befolkningen er klar for å ta i bruk ny selvbetjeningsteknologi og hvilke holdninger vi har til å stille vår egen diagnose på nettet.

- Vi har sett på situasjoner der brukerne ikke er akutt syke eller pleietrengende, understreker Andreassen.

Resultatene blir nå publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Service Industry Management.

I den første studien intervjuer forskerne 160 tilfeldig utvalgte innbyggere i Asker og Bærum for å kartlegge befolkningens teknologiske modenhet. Når vi ser hvor utviklet bruken av Internett og mobiltjenester er, er det kanskje ikke så overraskende at utvalget får en høy poengsum for teknologisk modenhet.

- Resultatene viser at dette utvalget er pionerer, og er rimelig modne for å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Det er et godt utgangspunkt for å introdusere selvbetjeningsteknologi også for offentlige helsetjenester.

Forventet nytteverdi

BI-forskerne gjennomførte så en studie blant 470 innbyggere i Oslo for finne ut hvilke holdninger de har til å ta i bruk ny teknologi for å stille sin egen diagnose på nettet.

Studien viser at forventet nytte er det viktigste i forhold til å gjennomføre en selvdiagnose på nettet. Kort sagt, vi forventer å få svar på det vi lurer på, og vil ta i bruk slik selvdiagnose hvis det kan resultere i at vi faktisk slipper å dra til legevakten.

- Forventet nytte er viktigere enn brukervennlighet. Men brukervennlighet spiller også positivt inn. For mange er det også en forutsetning at løsningene er utviklet av et fagmiljø som har høy tillit i befolkningen, fremholder Tor W. Andreassen.

Store gevinster

Norsk helsevesen kan oppnå betydelige gevinster gjennom økt bruk av selvbetjeningsteknologi. Når pasientene kan stille sin egen diagnose på nettet, vil det kunne redusere køene og etterspørselen etter helsetjenester.

Tor W. Andreassen gir på bakgrunn av studien tre råd til norske helsemyndigheter om hvordan de skal få folk til å ta i bruk et nytt system for selvdiagnose:

1) Fokuser på forventet nytte og bekvemmelighet for brukerne.

2) Fokuser på å utvikle brukervennlige løsninger tilpasset brukernes teknologiske modenhet.

3) Engasjer anerkjente fagpersoner til å utvikle systemene slik at brukerne kan stole på at de får god hjelp av teknologien.

Referanse:

Even Lanseng & Tor W. Andreassen (forthcoming 2007): “Electronic Healthcare? A Study of Peoples Readiness and Attitude Toward Performing Self-Diagnosis” International Journal of Service Industry Management, Vol. 18 No 4.