Avhengighet av alle typer av rusmidler er skadelig. Men alkoholmisbruk er verst. Sigaretter koster flest leveår.

Hva er verst for helsa: narkotika, alkohol eller sigaretter?

Røyking kan gi lungekreft. Narkotika gjør deg til narkoman, mens alkohol i for store mengder kan føre til leversykdommer og slag. Men hva er egentlig verst?

28.7 2017 04:00

– Vi får alltid høre at vi ikke kan røyke som 16-åringer, men mange får lov til å drikke. Men hva er egentlig verst for kroppen? Er det alkohol, sigaretter eller narkotika? Kan alkohol ha større konsekvenser for helsa enn sigaretter? spør Ali Raed Buheiri.

Spørsmålet går videre til tre forskere: en professor i humanbiologi, en psykiatriprofessor og en psykiater.

De er ganske enige om at både narkotika, alkohol og sigaretter kan være veldig skadelige. Men hva er verst?

Alkoholmisbruk er verst

Raben Rosenberg, professor i psykiatri fra Aarhus Universitet og psykiater ved Psykiatrisk Center Amager og Thomas Fahmy, psykiater og overlege i Fonden Lænkeambulatorierne, er enige om at alkoholmisbruk har de største skadevirkningene for kroppen.

De henviser til en skala som psykiatriprofessor David Nutt utviklet i 2010. Her ble ulike rusmidler rangert etter hvor skadelige de er hvis du er avhengig av dem.

Her kommer alkohol altså inn på en suveren førsteplass, mens for eksempel cannabis og flere andre ulovlige stoffer ligger mye lenger nede.

Skalaen er utviklet ved at en gruppe forskere fra the Independent Scientific Committee on Drugs har gitt de ulike rusmidlene poeng alt etter hvor skadelige de er for kroppen, psyken og ikke minst for personens sosiale liv.

Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Her ligger alkohol på topp, over både heroin, kokain og hasj. Det skyldes at et misbruk av alkohol både ødelegger kroppen, de sosiale båndene og hjernekapasiteten.

– Hvis vi for eksempel bruker hasj, så er det mye som tyder på at det faktisk er mye mindre skadelig enn man tidligere har trodd, påpeker Fahmy.

Alkohol eller tobakk er som pest eller kolera

Men hva med de som ikke er misbrukere? Hvis de drikker store mengder alkohol, for eksempel 10–15 enheter, men bare på fredager og lørdager? Er alkohol likevel mest usunt?

– Det er litt som å sammenligne pest eller kolera. De fysiske skadene ved å røyke sigaretter hver dag er store. Skader ved alkohol handler i første omgang mer om at du kan bli avhengig av det, men du kan jo også dø av akutt overdose, sier Raben Rosenberg.

Janne Tolstrup, professor i humanbiologi ved Statens Institut for Folkesundhed, mener at selv om både helgefyll og hverdagsrøyking er veldig usunt, så er røyking farligst.

– Jeg vil si at det er farligere å røyke hver dag. Også fordi det er svært vanskelig å få bukt med avhengigheten av nikotinen, sier hun.

Forskjellen på alkohol og sigaretter er at alkohol først blir skadelig hvis du drikker for mye. Som kvinne mer enn syv enheter i uken og som mann mer enn 14 enheter i uken. Til sammenligning er sigaretter skadelig fra og med første sigarett.

– Hvis du bare røyker tre sigaretter om dagen, er det farlig. Med alkohol er det stor forskjell på om du drikker én øl om dagen eller åtte. Men alkoholmisbruk er mer skadelig enn bare å røyke noen sigaretter om dagen, sier Thomas Fahmy.

Det er Raben Rosenberg enig i.

– Alkohol kan drikkes med måte, og da er det ikke store skadevirkninger, påpeker han.

Sigaretter koster flest leveår

Janne Tolstrup forsker på voksnes atferd og helse. Hun har tatt doktorgraden på sammenhengen mellom alkohol og utvikling av hjerte/kar-sykdommer og overvekt, og hun er ikke i tvil om at sigaretter er det verste i et samfunnsmessig perspektiv.

– Røyking tar flest liv. En person som røyker daglig, mister i gjennomsnitt ti år av livet, sier hun.

Hun understreker også at de siste årene av livet som røyker typisk er preget av smertefull kronisk sykdom.

– Du er kronisk syk i mange år før du dør av røyking, forteller hun.

Du kan for eksempel få røykelunger, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere å trekke pusten fordi lungevevet er ødelagt. Eller du kan dø av lungekreft. Ingen av delene er spesielt behagelig.

En helseminister vil vinne flest leveår ved å utrydde røyking, mener Tolstrup.

Hasj er mindre skadelig enn alkohol

Hasj er et ulovlig rusmiddel, mens alkohol selges i dagligvarebutikker.

Det til tross for at alkohol kan ha vesentlig større skadevirkninger.

Utfordringen med hasj er ifølge de to psykiaterne at det kan føre til en hasjpsykose. Og har du først hatt en hasjpsykose, så er risikoen for å utvikle den alvorlige psykiske sykdommen schizofreni vesentlig større.

– Halvparten av de som får en hasjpsykose, utvikler schizofreni tre år senere, forteller Raben Rosenberg.

Og det er vanskelig å si hvor mye hasj du kan røyke før du risikerer å bli paranoid og eventuelt få en hasjpsykose.

– Noe kan tyde på at hvis du er en av dem som ofte blir paranoid når du røyker hasj, så bør du være ekstra forsiktig, sier Thomas Fahmy.

Dessuten blir hasj i kroppen i opptil seks uker, og derfor mener mange at hvis du røyker hver helg, så er du misbruker.

Raben Rosenberg er enig i at hasj kan måles lenge i kroppen. Men det gjør ikke at personen er påvirket, mener han.

Alle stoffer kan gi psykose

Raben Rosenberg undersøkte ulike rusmidlers tendens til å gi psykoser da han var professor ved Aarhus Universitet.

– De fleste stoffer kan gi akutte psykoser. Den risikoen ser ikke ut til å finnes med alkohol, påpeker han.

Både Rosenberg og Fahmy understreker likevel at hasjpsykoser er ganske sjeldne, og at det er vanskelig å vurdere om de som utvikler schizofreni etter en hasjpsykose, ville ha fått sykdommen likevel.

– De som oftest får en hasjpsykose, er personer som allerede er psykisk syke, sier Rosenberg.

Dessuten er det mye som tyder på at hardere stoffer, som heroin og kokain, raskere kan gjøre deg avhengig enn alkohol, påpeker Rosenberg.

– Spørsmålet er: Kan man nøye seg med å ta for eksempel kokain en gang imellom? Det kan man nok. Men risikoen for å bli avhengig er stor, påpeker han.

Samtidig kan forskjellige narkotiske stoffer også gi ulike typer av skader. Sopp, LSD og kokain gir for eksempel stor risiko for tap av mentale evner, mens heroin gir en høy dødelighet på grunn av misbruket.

Anbefaling til ungdommen: Drikk med måte


Et alkoholmisbruk har store konsekvenser både for kropp, psyke og sosialt liv. (Foto: Axel Bueckert / Shutterstock / NTB scanpix)

Selv alkoholmisbruk er høyt oppe på David Nutts skala, vil alle de tre forskere råde barna sine til å velge alkohol i stedet for hasj eller andre former for narkotika.

Hvis de blir presset til å velge, vel å merke.

– Jeg ville anbefale et moderat forbruk av alkohol, og at man ikke drikker mer enn de grensene helsemyndighetene setter, sier Thomas Fahmy.

Raben Rosenberg er enig.

– Det bekymrer meg særlig å se hvor fulle ellers velfungerende ungdommer kan være på lørdag kveld. Det er ikke et akseptabelt forbruk av alkohol. Skulle man gi barna et godt råd, så vil jeg si: hold deg unna heroin og kokain. Drikk alkohol med måte, sier han.

Det samme svaret gir Janne Tolstrup.

– Hvis jeg skulle velge, ville jeg anbefale dem å drikke alkohol. Men ikke i så store mengder som de gjør, understreker hun.

Referanse:

D.J. Nutt, L.A. King og L.D. Phillips: «Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis», The Lancet, november 2010, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(10)61462-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Når er man avhengig?

Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, er man avhengig hvis man har hatt mer enn to av disse symptomene innen den siste måneden eller flere ganger innen det siste året:

  • Sterk trang til rusmiddelet, nedsatt kontroll over inntak, abstinenssymptomer, tegn på toleranse (hvor man skal innta mer og mer for å få en effekt).
  • Opptatthet av stoffet, fortsatt forbruk tross skader, trusler mot andre, større mengder over lengre tid, ønske om å redusere inntak av stoffet eller manglende evne til å redusere inntak.
  • Man bruker mye tid for å få tak i rusmiddelet og neglisjerer eventuelt andre forhold, for eksempel jobb eller familie.

Nikotin i seg selv er mindre farlig

Nikotinen er det stoffet i sigarettene som gjør en avhengig. Nikotinen påvirker belønningssenteret i hjernen. Det innebærer at når vi får nikotin inn i kroppen, gir det oss en god og avslappet følelse.

De stoffene som gir lungekreft og røykelunger, er derimot stoffer som dannes når tobakken brenner – for eksempel benzen, ammoniakk og kullos.

Så hvis man er avhengig av nikotin og får dekket behovet gjennom for eksempel tyggegummi, så er det i prinsippet greit, mener Raben Rosenberg.

– Medisinsk sett vil man være nikotinavhengig. Men innen rammene av det vi vet i dag, så er det veldig begrensede skadevirkninger av nikotin i seg selv. Tobakk er et godt eksempel på at det stoffet som skaper avhengighet, ikke er det stoffet som er farlig, sier han.