Saken er produsert og finansiert av NOVA - Les mer
Det er døtre som yter mest hjelp overfor sine pårørende. Hvordan påvirker det offentlige hjelpeapparatet sin praksis ved tildeling av tjenester deres evne og vilje til videreføre denne innsatsen?

Døtre må regne med mindre hjelp fra det offentlige

Er moren din pleietrengende, vil du som sønn få 2 timer mer i hjelp fra det offentlige i uken enn om du er datteren i familien.

 

9.11 2014 05:00

Samspillet mellom offentlige omsorgstjenester og hjelp fra familien har vært tema for et større forskningsprosjekt som er utført ved NOVA.

- Hjemmetjenester skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn. Når det likevel skjer, truer det folks tillit til våre universelle velferdsordninger. En konsekvens på sikt kan være at den uformelle innsatsen reduseres, uttaler NOVA-forsker Niklas Jakobsson.

Ikke sikkert at familien vil stille opp

Den private omsorgen som ytes overfor eldre hjelpetrengende i Norge i dag, er betydelig.


En undersøkelse viser at kjønn spiller en vesentlig rolle ved tildeling av hjemmetjenester. Dette mener Niklas Jakobsson rimer dårlig med målsettingen om at tjenester skal tilbys etter omsorgsbehov.

En vesentlig del av denne innsatsen står nære pårørende for, og da i særlig grad døtre. Det som er sikkert er at en aldrende befolkning vil i årene som kommer føre til økt press på eldreomsorgen. 

Det som ikke er like sikkert, er om de pårørende i like stor grad vil stille opp.

Det avhenger av flere forhold – ikke minst av samspillet mellom det offentlige tjenesteapparatet og familien.

Nå foreligger sluttrapporten fra forskningsprosjektet, som nettopp tar opp ulike sider ved dette samspillet.

Ett av funnene bygger på en spørreundersøkelse til ansatte i omsorgstjenesten. Den handler om praksisen rundt tildeling av offentlige hjemmetjenester. Funnene viser at kjønn synes å spille en sentral rolle ved tildelingen.

Kjønn – en viktig faktor ved tildeling av hjelp

’- Når vi sammenligner en eldre hjelpetrengende kvinne med datter og en eldre hjelpetrengende kvinne med sønn, finner vi at kvinnen med sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn dersom hun hadde hatt en datter. Dette tilsvarer en økning på 120 minutter med tjenester per uke, forteller prosjektleder Niklas Jakobsson.

Undersøkelsen viser videre at det ikke bare er kjønnet på omsorgsgiveren som gir utslag. Dersom den hjelpetrengende hadde vært en mann, ville han mottatt 19 prosent mer offentlig omsorg enn om han hadde vært en kvinne med datter.

Ifølge forskerne viser dette at eldre hjelpetrengende sin familiesituasjon blir tatt med i vurdering av behov og tildeling av hjemmetjenester. Dette er en praksis som står i sterk kontrast til målet om universelle velferdsordninger som skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn.

Forskjell i forventninger

En forklaring på skjevfordelingen av tjenester kan ifølge forskerne være at den som står for tildelingen har ulike forventninger til kjønnene med hensyn til hva de kan utføre av uformell omsorg.

Det at døtre forventes å yte mer, kan føre til at det offentlige tilbudet reduseres.

- Kjønnsdiskrimineringen i tildelingen av tjenester vil kunne øke de negative effektene på psykisk velvære og på sannsynligheten for å være i jobb dersom døtrene føler seg tvunget til å yte mer uformell omsorg, sier Jakobsson.

Referanse:

Berge, T., m.fl.: Formell og uformell omsorg. Samspill mellom familien og velferdsstaten, NOVA Notat 3/2014, NOVA/HiOA, Oslo, Norge.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Målet med prosjektet Equal opportunities and long-term care har vært å skape ny kunnskap om samspillet mellom familien og velferdsstaten i dagens system for langtidsomsorg for eldre, med særlig fokus på kjønnsforskjeller.

Det har blitt brukt data fra flere forskjellige spørreundersøkelser, i tillegg til en vignettundersøkelse om tildeling av hjemmetjenester. Prosjektet har vært fireårig (2010 – 2014) og er finansiert av Norges forskningsråd.

Funnet som presenteres her, bygger på en «Vignettundersøkelse» med et spørreskjema som inneholder en beskrivelse av en fiktiv eldre person med gitte behov. Respondentene har så blitt spurt om hvilke tjenester de ville gitt denne personen.

I alt 804 personer fra 261 kommuner deltok. Samtlige jobber med tildeling av omsorgstjenester i kommunen.

Emneord